Stortingsvalget 1815: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Stortingsvalget 1815''' ble gjennomført fra desember 1814 til juni 1815 som et indirekte valg til det 1. ordentlige Storting. == Valgordning == Valgordninga var lagt opp e…)
 
Ingen redigeringsforklaring
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 7: Linje 7:


For å ha stemmerett måtte man være mann, over 25 år gammel og ha eiendom av en viss størrelse. Embetsmenn var kvalifisert uavhengig av eiendom; kjønns- og alderskravet hadde de uansett oppfylt, ettersom man måtte være mann over 25 for å ha et embete. Man måtte la seg innføre i valgmanntallet, og da avlegge ed til [[Grunnloven]]. Det er beregna at det var 59 282 som hadde stemmerett. Folketallet er anslått til 885 431, så dette gir omkring 65 stemmeberettigede per 1000 innbyggere. Til sammenlikning har det i senere år vært i overkant av 700 stemmeberettigede per 1000 innbyggere.
For å ha stemmerett måtte man være mann, over 25 år gammel og ha eiendom av en viss størrelse. Embetsmenn var kvalifisert uavhengig av eiendom; kjønns- og alderskravet hadde de uansett oppfylt, ettersom man måtte være mann over 25 for å ha et embete. Man måtte la seg innføre i valgmanntallet, og da avlegge ed til [[Grunnloven]]. Det er beregna at det var 59 282 som hadde stemmerett. Folketallet er anslått til 885 431, så dette gir omkring 65 stemmeberettigede per 1000 innbyggere. Til sammenlikning har det i senere år vært i overkant av 700 stemmeberettigede per 1000 innbyggere.
I [[Christiania]], [[Drammen]] og [[Larvik grevskap]] måtte det holdes omvalg på grunn av uregelmessigheter eller uklarheter i valgresultatet.


== Gjennomføring ==
== Gjennomføring ==
Linje 16: Linje 14:


I og med at det parlamentariske systemet og partidannelsen først kom mot slutten av 1800-tallet, var alle kandidater uavhengige. Valgmennene var dermed ikke bundet på noen som helst måte, ut over at kandidaten måtte bo i valgkretsen og ha stemmerett. Den enkelt valgmann kunne ikke stemme på seg selv.
I og med at det parlamentariske systemet og partidannelsen først kom mot slutten av 1800-tallet, var alle kandidater uavhengige. Valgmennene var dermed ikke bundet på noen som helst måte, ut over at kandidaten måtte bo i valgkretsen og ha stemmerett. Den enkelt valgmann kunne ikke stemme på seg selv.
I [[Christiania]], [[Drammen]] og [[Larvik grevskap]] måtte det holdes omvalg på grunn av uregelmessigheter eller uklarheter i valgresultatet. Det var også noen enkeltresultater som førte til problemer:
* [[Halvor Hoel]] ble valgt i [[Hedemarkens amt]], men valget ble avvist av Stortinget fordi han hadde vært under tiltale for en rekke punkter.
* I [[Stavanger amt]] ble [[Nils Trulsen Bru]] avvist, også han fordi han var satt under tiltale.
* [[Christopher Benedict Bøgh]] var bosatt i [[Bergen]], men ble valgt for [[Søndre Bergenhus amt]]. Det valget ble allikevel godkjent.
* [[Christian Magnus Falsen]] var bosatt i Bergen, men ble valgt for [[Nordre Bergenhus amt]]. Også dette valget ble godkjent.


== Litteratur og kilder ==
== Litteratur og kilder ==
Linje 23: Linje 28:
{{Bm}}
{{Bm}}


[[Kategori:Stortingsvalg]]
[[Kategori:Stortingsvalg|1815]]
[[Kategori:1815]]
[[Kategori:1815]]
Skribenter
87 027

redigeringer