Stortorvet (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Endrer hovedbilde.
(→‎Galleri: bilde)
(Endrer hovedbilde.)
 
(37 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Stortorget Oslo 2007.jpg|Stortorvet fotografert i oktober 2007.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2007)}}  
<onlyinclude>{{thumb|Stortorget - no-nb digifoto 20150126 00229 NB MIT FNR 19420.jpg|Stortorvet i 1960. {{byline|Ukjent / Mittet & Co.}} }}
'''Stortorvet''' er et torg i [[Oslo sentrum]]. Det ble i [[1736]] byens sentraltorg, og i avstandsangivelser fra Oslo er det fortsatt Stortorvet som er utgangspunkt.  
'''[[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]]''' er et torg i [[Oslo sentrum]]. Det ble i [[1736]] byens sentraltorg, og i avstandsangivelser fra Oslo er det fortsatt Stortorvet som er utgangspunkt. Torget preges av en statue av [[Christian IV]]. Han peker med høyre hånd, slik han skal ha gjort da han ytret «Her skal byen ligge!» etter [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]] i [[1624]]. Bronsestatuen ble avduket 28. september [[1880]], og er laget av [[Carl Ludvig Jacobsen]]. Sokkelen er av granitt hentet fra [[Grefsen (strøk)|Grefsen]].


Torget preges av en statue av [[Christian IV]]. Han peker med høyre hånd, slik han skal ha gjort da han ytret «Her skal byen ligge!» etter [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]] i [[1624]]. Bronsestatuen ble avduket i [[1880]], og er laget av [[C.L. Jacobsen]]. Sokkelen er av granitt hentet fra [[Grefsen]].  
[[Oslo domkirke]] ligger ved Stortorvet (nr. 1). Det gjør også [[Christiania Glasmagasin]] (nr. 9-12), som etablerte seg der i [[1862]]. Noen butikker på sørsiden av torget har inngang både fra torget og [[Karl Johans gate]]. Den eneste bygningen med «Stortorvet» i navnet, [[Stortorvets Gjæstgiveri]], har adresse [[Grensen (Oslo)|Grensen]] 1.</onlyinclude>
 
==Historie==
{{thumb|Markedstortorv1830.jpg|Christianiamarkedet omkring 1830.}}
{{thumb|Stortorvet blomster.jpg|Blomsterhandelen er det eneste som gjenstår av torghandel på Stortorvet.|Ida Tolgensbakk (2009)}}
{{thumb|Avdukingen av Christian IVs statue på Stortorvet, 28. september 1880 - no-nb digifoto 20140319 00036 bldsa FA1360.jpg|Avduking av statuen av Christian IV, 28. september 1880.|Severin Worm-Petersen|1880}}
{{thumb|Stortorvet 8.png|Stortorvet 8, oppført 1876, revet rundt 1970.<br><small>[[Xylografi]] av [[Andreas Ludvig Søborg]]/[[Oslo Museum]] (1877)</small>}}
Det første bytorvet i [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]] var [[Christiania torv]]. Det var byens markedsplass, og der lå domkirken [[Hellig Trefoldighets kirke (Oslo)|Hellig Trefoldighets kirke]]. Etter [[bybrannen i Christiania 1686|bybrannen]] i [[1686]] bestemte man seg for å finne ei ny tomt til domkirken. Valget falt på et område øst for [[Store Voldport]], som sto omtrent der Stortorvet 5 ligger i dag. Det lå der en stor dam og vollgraver.
 
I [[1697]] ble Vår Frelsers kirke, i dag Oslo domkirke, innviet. Dammen vest for kirken ble fylt igjen rundt år 1700, og på samme tid begynte man å fjerne vollene. I [[1717]] ble det bestemt at området der dammen hadde ligget skulle brukes som avfallsplass. I [[1718]] ble Store Voldport revet, etter at den hadde blitt skada under [[beleiringen av Akershus 1716|Karl XIIs beleiring]] to år tidligere. Det ble oppført ei vaktstue, [[Kortegården]] (fra ''Corps de Garde'') på østsida av [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]].
 
På sørsida av plassen kom det bebyggelse allerede på 1600-tallet. På vestsida drøya det en tid før man begynte å bygge, fordi bygging på den sida ville føre til at [[Grændsen]] ble sammenføya med byen. Forstadsbebyggelsen der lå nemlig utafor kjøpmannsdistriktet, dagens Grensen var rett og slett grensa mellom byen og omlandet. På nordsida sto også eiendommene tomme inn på 1700-tallet. [[Caspar Hermann von Hausmann]] eide en stor hage der, som eiendommene lå opp til. Stortorvet 11, opp mot domkirken, ble ikke bebygd før rundt 1750.
 
Planering av selve torvet begynte rundt 1730. I [[1735]] klagde borgerne, og krevde at det måtte settes i stand. For å få til det måtte borgerne selv bidra til oppfyllinga av området. I 1736 ble den nye markedsplassen offisielt innviet. I [[1749]]&ndash;[[1750]] ble det fylt på mer masse, slik at torvet ble heva noe. Funksjoner som ofte ble lagt til torvet i byene ble flytta hit, som [[Leksikon:Kaken|kaken]] fra [[1756]] og den offisielle stadsvekta som var på torvet helt til [[1870-åra]]. Byens første postkasse ble også satt opp der.
 
I [[1770]] fikk torvet belysning i form av fire tranlamper. Den [[8. februar]] [[1848]] kom det gassbelysning i form av den berømte lykta [[Fiat Lux!]]. I 1880 ble den flytta for å gi plass til statuen av Christian IV, og etter en tid på [[Olaf Ryes plass]] ble den dessverre solgt som skrapjern under [[første verdenskrig]].  
 
Det årlige [[Christianiamarkedet]] ble holdt på Stortorvet helt til [[1899]], og etter dette ble det enda i noen år holdt årlig hestemarked der. Disse markedene var viktige, men for byens handelsliv var det vel så viktig at det ble holdt [[akseltorv]] flere ganger i uka. Bønder måtte der tilby sine varer i to timer, og deretter kunne de selge fritt til byens borgere. Dette begynte man med på midten av [[1700-tallet]], og har sin arvtager i blomsterhandelen på Stortorvet. Annen handel ble etterhvert flytta til andre torv, som Nytorvet, i dag [[Youngstorget (Oslo)|Youngstorget]]. På slutten av [[1800-tallet]] ble Stortorvet et knutepunkt for [[trikken i Oslo|trikken]], og det kom også drosjeholdeplass der. Dette bidro sterkt til at torghandelen avtok.
 
==Eiendommer ved Stortorvet==
<!--Flere av bildene i denne lista er av fasadene mot Karl Johan / Kirkegata, og er tenkt bytta ut med Stortorvet-fasadene så snart som mulig. -->
 
{|class="wikitable"
!Nr.
!Oppført
!Navn/beskrivelse
!Historie
!Bilde
|-
|1
|[[1697]]
|[[Oslo domkirke]]
|Innviet som Vår Frelsers kirke, domkirke for Christiania, etter at den gamle domkirken ble revet.
|[[Fil:Oslo domkirke 2005.jpg|100px]]
|-
|2
|[[1880]]
|Forretningsgård
|Oppført for [[Herman Kopp]], ark. [[Wilhelm von Hanno]]. [[Nyrenessanse]]bygning med fasader til Stortorvet, [[Karl Johans gate]] og [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]]. Fra [[1852]] til [[1986]] holdt [[Jacob Dybwads bokhandel]] til her. Tidl. en bygning fra andre halvdel av 1700-tallet på eiendommen. [[Magnus Holen]] hadde legekontor her de første to tiårene etter krigen
|[[Fil:Stortorvet 2 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|3
|[[1926]]
|Forretningsgård
|Oppført for [[Rich. Andvord]], ark. [[Christian Morgenstierne]] og [[Arne Eide]]. Tidligere bygning oppført [[1860]], ark. [[Emil Victor Langlet]]; [[Richard Andvord]] grunnla sin butikk der i [[1865]]. Denne bygningen brant i [[1925]] og ble revet.
|[[Fil:Stortorvet 3 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|4
|[[1896]]
|Forretningsgård
|Samme bygning som [[Karl Johans gate]] 13, [[Svaneapoteket (Oslo)|Svaneapoteket]]. Oppført for apotekeier [[Waldemar Eckell]]. Første godkjente heis i Kristiania 1896.
|[[Fil:Karl Johans gate 13 i Oslo fra Stortorvet (2).JPG|100px]]
|-
|5
|[[1896]]
|[[Sandakergården (Oslo)|Sandakergården]]
|Sannsynligvis stedet hvor [[Store Voldport]] sto, revet [[1718]]. [[Kortegården]] (''Corps de Garde'') oppført, ble på 1800-tallet brannvakt og brannmesterbolig. Solgt til hattemaker Frey [[1856]] da [[Brannvakten (Oslo)|Brannvakten]] sto ferdig, toetajes bygning oppført, fire etasjer i [[1869]]. Revet 1896, dagens bygning oppført ved ark. [[Bernhard Steckmest]]. Heis fra [[1898]] er fortsatt i drift og ble restaurert [[1989]]; antagelig landets eldste heis som fortsatt brukes.
|[[Fil:Stortorvet 5 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|6
|
|
|Slått sammen med [[Karl Johans gate]] 15 og Stortorvet 7, se disse adresser. Tidl. [[Robsahmgården]], brant [[1959]]. Nå del av [[Kreditkassen]]s tidligere hovedkontor.
|[[Fil:Stortorvet 7 i Oslo fra Karl Johans gate.JPG|100px]]
|-
|7-8
|[[1971]]
|Forretningsgård
|[[Kreditkassen]]s tidligere hovedkontor, dekker også [[Karl Johans gate]] 7. Fasadedekorasjoner av [[Finn Christensen]] mot Stortorvet. Tidl. på nr. 7 Kreditkassens tidligere hovedkontor, oppført [[1877]] ved ark. [[H. Stammam]] og [[Victor Nordan]]. Tidl. på nr. 8 bygning oppført ca. [[1876]], ark. [[Jacob Wilhelm Nordan]] og [[Herman Major Schirmer]], overtatt av Kreditkassen [[1912]]. Begge bygninger revet.
|[[Fil:Stortorvet 7 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|9-12
|[[1899]]
|[[GlasMagasinet (Stortorvet)|GlasMagasinet]]
|Tidl. på nr. 9 [[Simonsens kolonialforretning]] [[1857]]&ndash;[[1935]]. Frisør- og skjønnhetspleiepioneeren [[Dagny Bull]] hadde filial i nr 9. Fra 1916 hadde landets første kvinnelige høyesterettsadvokat, [[Elise Sem]], kontor her. Nr. 11 tidl. toetasjesbygning fra ca. 1800, [[Elephantapoteket (Oslo)|Elephantapoteket]] til [[1972]]. Nr. 12 lå opprinnelig til [[Torggata (Oslo)|Torggata]] med egen bygning.
|[[Fil:Stortorvet 9-12 i Oslo Glasmagasinet.JPG|100px]]
|-
|13
|[[1902]]
|[[Hasselgården (Oslo)|Hasselgården]]
|Har nå adr. [[Torggata (Oslo)|Torggata]] 1.
|[[Fil:Torggata 1 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|}


[[Oslo domkirke]] ligger ved Stortorget (nr. 1). Det gjør også [[Christiania Glasmagasin]] (nr. 9-12), som etablerte seg der i [[1862]]. Noen butikker på sørsiden av torget har inngang både fra torget og [[Karl Johans gate]].
Kvadraturen Kristiania 1861.jpg På kartet fra 1861 betegnes Stortorvet som «Byens Torv».
== Galleri ==  
== Galleri ==  
<gallery>
<gallery>
Fil:Christiania great Church (JW Edy plate 51).jpg|Domkirken og Stortorvet i 1800, av John William Edy
Fil: Kvadraturen Kristiania 1861.jpg| På kartet fra 1861 betegnes Stortorvet som «Byens Torv».
Fil: Kvadraturen Kristiania 1861.jpg| På kartet fra 1861 betegnes Stortorvet som «Byens Torv».
Fil:Hjemmenes vel, feriekoloni? - no-nb digifoto 20160209 00390 NB NS NM 00192.jpg|Barn og voksne som venter på trikken; avreise til feriekoloni? {{byline|Narve Skarpmoen}}
Fil:Stortorget - no-nb digifoto 20150212 00164 NB MIT FNR 13558.jpg|Torvhandel i 1953.
Fil:Stortorvet 7 og 8 i Oslo OB.A10137.jpg|Stortorvet 7 og 8 før riving og oppføring av Kreditkassens nybygg. {{byline|Frank Thomassen (ca. 1965)}}
Fil: Oslo domkirke presseoppbud 27 juli 2011.jpg| Stortorvet og Oslo domkirke 27. juli 2011, like etter terrorhendelsene. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Oslo domkirke presseoppbud 27 juli 2011.jpg| Stortorvet og Oslo domkirke 27. juli 2011, like etter terrorhendelsene. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Stortorvet nr 10 Oslo fasade.jpg| Fasade, Stortorvet nr. 10, Christiania Glasmagasin.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Stortorvet nr 10 Oslo fasade.jpg| Fasade, Stortorvet nr. 10, Christiania Glasmagasin.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Stortorvets gjestgiveri inngangsparti Oslo 2012.jpg| Stortorvets gjestgiveri ligger ved torgets nordvestre hjørne, men har adresse Grensen 1.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Oslo domkirke blomsterhavet 27 juli 2011 .jpg|Blomsterhavet ved Oslo domkirke etter terrorangrepene 22. juli 2012. {{byline|Stig Rune Pedersen (27.07.2012)}}
</gallery>
</gallery>


==Litteratur==
==Litteratur==


* {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Stortorvet_(Oslo)|Stortorvet (Oslo)}}
* {{Oslo byleksikon 2010}}
* {{WP-lenke|Stortorvet (Oslo)|nb}}


{{Artikkelkoord|59.91266|N|10.74528|Ø}}
[[Kategori:Stortorvet (Oslo)]]
[[Kategori:Torg og plasser]]
[[Kategori:Torg og plasser]]
[[Kategori:Torghandel]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[kategori:Oslo sentrum]]
[[kategori:Oslo sentrum]]
{{bm}}
Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 756

redigeringer