Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(bilde) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Sporveisstreiken - no-nb digifoto 20160426 00056 NB NS 000325Y.jpg|Fra sporveisstreiken vinteren 1920. Lastebil som skal frakte folk fra [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] til [[Holtet (Oslo)|Holtet]].}} | {{thumb|Sporveisstreiken - no-nb digifoto 20160426 00056 NB NS 000325Y.jpg|Fra sporveisstreiken vinteren 1920. Lastebil som skal frakte folk fra [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] til [[Holtet (Oslo)|Holtet]].}} | ||
{{thumb|Storstreiken 1921? - no-nb digifoto 20160219 00060 NB NS NM 06001.jpg|Kø utenfor [[Christiania Meieribolag]]s utsalg i [[Møllergata (Oslo)|Møllergata]] 8, antatt under [[Storstreiken 1921|storstreiken i 1921]].|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1921}} | |||
'''[[Streik]]''' er et kampmiddel i arbeidslivet, som gjennomføres ved at arbeidstakere helt eller delvis legger ned arbeidet for å tvinge fram en løsning på en konflikt mellom fagforening og arbeidsgiverorganisasjon. Som lovlig kampmiddel er streik definert i ''[[arbeidstvistloven]]s'' § 1. | '''[[Streik]]''' er et kampmiddel i arbeidslivet, som gjennomføres ved at arbeidstakere helt eller delvis legger ned arbeidet for å tvinge fram en løsning på en konflikt mellom fagforening og arbeidsgiverorganisasjon. Som lovlig kampmiddel er streik definert i ''[[arbeidstvistloven]]s'' § 1. | ||
| Linje 16: | Linje 17: | ||
==Historie== | ==Historie== | ||
De første streiker vi kjenner til i Norge fant sted på bergverk på 1600-tallet. Det var da ikke et lovlig kampmiddel. Arbeidsgivernes og myndighetenes svar på ulovlige streiker kunne være brutal, enten i form av fysiske maktbruk mot streikende eller gjennom angrep på streikevakter slik at streikebrytere kunne settes inn. Blant kjente eksempler på dette fra nyere tid er drapet på fagforeningssekretær [[Marius Folstad]] under [[streiken i Buvika]] 1913–1914, og [[Menstadslaget]] i 1931. | De første streiker vi kjenner til i Norge fant sted på bergverk på 1600-tallet. Det var da ikke et lovlig kampmiddel. Arbeidsgivernes og myndighetenes svar på ulovlige streiker kunne være brutal, enten i form av fysiske maktbruk mot streikende eller gjennom angrep på streikevakter slik at streikebrytere kunne settes inn. Blant kjente eksempler på dette fra nyere tid er drapet på fagforeningssekretær [[Marius Folstad]] under [[streiken i Buvika]] 1913–1914, den landsomfattende [[Storstreiken 1921|storstreik i 1921]] og [[Menstadslaget]] i 1931. | ||
Vi kjenner til noen andre streiker før arbeiderbevegelsen oppsto. Et eksempel er [[Kjeldearkiv:Streik blant plankekjørerne i Skedsmo i 1795|streiken blant plankekjørere i Skedsmo i 1795]]. Dette skal ha vært den første streiken utafor bergverkene her i landet. Brukseierne avtalte priser, mens plankekjørerne ble forhindra fra å stå sammen. De gikk derfor til streik, og forsøkte også å gjennomføre blokade. Lensmannen grep da inn. Brukseierne sto på sitt, og plankekjørerne måtte til slutt be om å få fortsette til samme betaling som før. Selv om streiken endte i løpet av 1795, varte konflikten i Skedsmo i de neste femten åra med stadige trusler om ny streik. | Vi kjenner til noen andre streiker før arbeiderbevegelsen oppsto. Et eksempel er [[Kjeldearkiv:Streik blant plankekjørerne i Skedsmo i 1795|streiken blant plankekjørere i Skedsmo i 1795]]. Dette skal ha vært den første streiken utafor bergverkene her i landet. Brukseierne avtalte priser, mens plankekjørerne ble forhindra fra å stå sammen. De gikk derfor til streik, og forsøkte også å gjennomføre blokade. Lensmannen grep da inn. Brukseierne sto på sitt, og plankekjørerne måtte til slutt be om å få fortsette til samme betaling som før. Selv om streiken endte i løpet av 1795, varte konflikten i Skedsmo i de neste femten åra med stadige trusler om ny streik. | ||
| Linje 56: | Linje 57: | ||
| | | | ||
|Arbeiderne ved [[Piene mølle]] gikk til streik for sine tariff- og lønnskrav. Etter forhandlinger ble noen av de streikende forsøkt oppsagt, mens streikebrytere ble beholdt, og streiken blussa opp igjen. Fagforeningssekretær [[Marius Folstad]] ble skutt og drept av en streikebryter, etter at arbeidsgiver hadde utstyrt streikeryterne med våpen. Til slutt fikk arbeiderne komme tilbake, mens noen av streikebryterne også fikk fortsette. | |Arbeiderne ved [[Piene mølle]] gikk til streik for sine tariff- og lønnskrav. Etter forhandlinger ble noen av de streikende forsøkt oppsagt, mens streikebrytere ble beholdt, og streiken blussa opp igjen. Fagforeningssekretær [[Marius Folstad]] ble skutt og drept av en streikebryter, etter at arbeidsgiver hadde utstyrt streikeryterne med våpen. Til slutt fikk arbeiderne komme tilbake, mens noen av streikebryterne også fikk fortsette. | ||
|- | |||
|[[Storstreiken 1921]] | |||
|1921-05-08 | |||
|1921-06-10 | |||
|Landsomfattende | |||
|Lønnsnedsettelse | |||
|Mer enn 120 000 | |||
|Kysttrafikken gikk i streik mot lønnsnedsettelse på minst 33 prosent, havnearbeiderne gikk samtidig ut i sympatistreik. [[Landsorganisasjonen|LO]] fryktet en samordnet aksjon fra [[Norsk Arbeidsgiverforening|NAF]] om generelle lønnsnedslag i en periode med høy arbeidsledighet og tok ut nesten alle sine medlemmer i privat sektor. Regjeringen satte inn streikebrytere, mange av dem fra [[Norges Samfundshjelp]], for å sikre at samfunnsviktige virksomheter ikke stanset opp, bevoktet av politi og militære. Streiken ble et sviende nederlag for LO. | |||
|- | |- | ||
|[[Jernstreiken]] | |[[Jernstreiken]] | ||
| Linje 64: | Linje 73: | ||
|60 000 | |60 000 | ||
|Da lønna for jernarbeidere ble satt ned med 5 % ble det erklært streik, som av retten ble funnet å være ulovlig. Transport- og papirarbeidere gikk til sympatistreik. Et forslag om lønnsøkning på 5 % førte lønna nesten tilbake til utgangspunktet, men dette ble nedstemt av arbeiderne. Til slutt aksepterte de allikevel dette på grunn av press fra samfunnet og fagforeningsledere. | |Da lønna for jernarbeidere ble satt ned med 5 % ble det erklært streik, som av retten ble funnet å være ulovlig. Transport- og papirarbeidere gikk til sympatistreik. Et forslag om lønnsøkning på 5 % førte lønna nesten tilbake til utgangspunktet, men dette ble nedstemt av arbeiderne. Til slutt aksepterte de allikevel dette på grunn av press fra samfunnet og fagforeningsledere. | ||
|- | |||
|[[Menstadslaget]] | |||
|1931-mai | |||
|1931-juni | |||
|Skien, Porsgrunn | |||
|Lockout, sympatilockout, streik og streikebryteri, som medførte en avskaffelse av kontraktsansettelser, og blir ansett som forløpet til at Arbeidernes Lands-organisasjon i Norge (LO) får igjennom sin første "Hovedavtale av 1935" | |||
|Fra 400 til 2000 og 4000 deltagere i de forskjellige konfrontasjoner av slaget. | |||
|'''Menstadslaget''' var et sammenstøt mellom streikende arbeidere og politi som fant sted den [[8. juni]] [[1931]] på [[Menstad]] mellom [[Porsgrunn]] og [[Skien]]. Utgangspunktet for hendelsen var at [[Norsk Arbeidsgiverforening]] (NAF) hadde tatt ut [[Norsk Hydro]] i sympatilockout våren 1931, men det viste seg at lockouten ikke omfattet en gruppe transportarbeidere ved anleggene [[Menstad lager og losseplass]] på [[Herøya (Porsgrunn)|Herøya]] og [[Union & Co.]] ved [[Skotfoss]]. | |||
De fleste av disse var uorganiserte arbeidsfolk, som arbeidet på personlige kontrakter, og de fortsatte arbeidet etter at lockouten var iverksatt. | |||
Fra fagforeningenes side ble disse oppfatta som streikebrytere. | |||
Hendelsen vakte stor oppsikt. Riktignok var det få som var skadd, og hendelsen i seg selv ganske isolert – og «slaget» varte bare i fem minutter. Men den symbolske betydningen var stor: Her ble viktige demokratiske prinsipper og statens autoritet utfordret på en farlig måte. Regjeringen svarte denne gang med å sende mer statspoliti, et gardekompani og krigsskip. [[Telemark Regiment]] ble også mobilisert, men et godt stykke unna, hvis det skulle vise seg at soldatene fra distriktet var upålitelige. | |||
|- | |- | ||
|[[Melkestreiken]] | |[[Melkestreiken]] | ||
| Linje 77: | Linje 99: | ||
|1970-04-22 | |1970-04-22 | ||
|[[Oslo]] | |[[Oslo]] | ||
|Tarifforhold | |||
| | | | ||
|Ansatte ved [[NORGAS]] gikk til streik mot tariffoverenskomsten. Den ble kjent ulovlig av [[arbeidsretten]] 14. april. Den 20. april ble politiet satt inn mot streikende, for første gang siden [[andre verdenskrig]]. Streiken ble avslutta da fagforeningsledere ved andre bedrifter bidro til å få i gang forhandlinger, og 27. april gikk NORGAS med på lønnsøkning på 80 øre timen. Dette var den første større ville streiken i Norge, og var i likhet med flere som fulgte leda av personer med tilknytning til [[ml-bevegelsen]]. | |Ansatte ved [[NORGAS]] gikk til streik mot tariffoverenskomsten. Den ble kjent ulovlig av [[arbeidsretten]] 14. april. Den 20. april ble politiet satt inn mot streikende, for første gang siden [[andre verdenskrig]]. Streiken ble avslutta da fagforeningsledere ved andre bedrifter bidro til å få i gang forhandlinger, og 27. april gikk NORGAS med på lønnsøkning på 80 øre timen. Dette var den første større ville streiken i Norge, og var i likhet med flere som fulgte leda av personer med tilknytning til [[ml-bevegelsen]]. | ||
|- | |- | ||
| Linje 173: | Linje 195: | ||
[[Kategori:Arbeidskonflikter]] | [[Kategori:Arbeidskonflikter]] | ||
[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]] | [[Kategori:Arbeiderbevegelsen]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Arbeidsliv]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||