Skribenter
87 027
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
|||
(2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Sporveisstreiken - no-nb digifoto 20160426 00056 NB NS 000325Y.jpg|Fra sporveisstreiken vinteren 1920. Lastebil som skal frakte folk fra [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] til [[Holtet (Oslo)|Holtet]].}} | {{thumb|Sporveisstreiken - no-nb digifoto 20160426 00056 NB NS 000325Y.jpg|Fra sporveisstreiken vinteren 1920. Lastebil som skal frakte folk fra [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] til [[Holtet (Oslo)|Holtet]].}} | ||
{{thumb|Storstreiken 1921? - no-nb digifoto 20160219 00060 NB NS NM 06001.jpg|Kø utenfor [[Christiania Meieribolag]]s utsalg i [[Møllergata (Oslo)|Møllergata]] 8, antatt under storstreiken i 1921.|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1921}} | {{thumb|Storstreiken 1921? - no-nb digifoto 20160219 00060 NB NS NM 06001.jpg|Kø utenfor [[Christiania Meieribolag]]s utsalg i [[Møllergata (Oslo)|Møllergata]] 8, antatt under [[Storstreiken 1921|storstreiken i 1921]].|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1921}} | ||
'''[[Streik]]''' er et kampmiddel i arbeidslivet, som gjennomføres ved at arbeidstakere helt eller delvis legger ned arbeidet for å tvinge fram en løsning på en konflikt mellom fagforening og arbeidsgiverorganisasjon. Som lovlig kampmiddel er streik definert i ''[[arbeidstvistloven]]s'' § 1. | '''[[Streik]]''' er et kampmiddel i arbeidslivet, som gjennomføres ved at arbeidstakere helt eller delvis legger ned arbeidet for å tvinge fram en løsning på en konflikt mellom fagforening og arbeidsgiverorganisasjon. Som lovlig kampmiddel er streik definert i ''[[arbeidstvistloven]]s'' § 1. | ||
Linje 17: | Linje 17: | ||
==Historie== | ==Historie== | ||
De første streiker vi kjenner til i Norge fant sted på bergverk på 1600-tallet. Det var da ikke et lovlig kampmiddel. Arbeidsgivernes og myndighetenes svar på ulovlige streiker kunne være brutal, enten i form av fysiske maktbruk mot streikende eller gjennom angrep på streikevakter slik at streikebrytere kunne settes inn. Blant kjente eksempler på dette fra nyere tid er drapet på fagforeningssekretær [[Marius Folstad]] under [[streiken i Buvika]] 1913–1914, og [[Menstadslaget]] i 1931. | De første streiker vi kjenner til i Norge fant sted på bergverk på 1600-tallet. Det var da ikke et lovlig kampmiddel. Arbeidsgivernes og myndighetenes svar på ulovlige streiker kunne være brutal, enten i form av fysiske maktbruk mot streikende eller gjennom angrep på streikevakter slik at streikebrytere kunne settes inn. Blant kjente eksempler på dette fra nyere tid er drapet på fagforeningssekretær [[Marius Folstad]] under [[streiken i Buvika]] 1913–1914, den landsomfattende [[Storstreiken 1921|storstreik i 1921]] og [[Menstadslaget]] i 1931. | ||
Vi kjenner til noen andre streiker før arbeiderbevegelsen oppsto. Et eksempel er [[Kjeldearkiv:Streik blant plankekjørerne i Skedsmo i 1795|streiken blant plankekjørere i Skedsmo i 1795]]. Dette skal ha vært den første streiken utafor bergverkene her i landet. Brukseierne avtalte priser, mens plankekjørerne ble forhindra fra å stå sammen. De gikk derfor til streik, og forsøkte også å gjennomføre blokade. Lensmannen grep da inn. Brukseierne sto på sitt, og plankekjørerne måtte til slutt be om å få fortsette til samme betaling som før. Selv om streiken endte i løpet av 1795, varte konflikten i Skedsmo i de neste femten åra med stadige trusler om ny streik. | Vi kjenner til noen andre streiker før arbeiderbevegelsen oppsto. Et eksempel er [[Kjeldearkiv:Streik blant plankekjørerne i Skedsmo i 1795|streiken blant plankekjørere i Skedsmo i 1795]]. Dette skal ha vært den første streiken utafor bergverkene her i landet. Brukseierne avtalte priser, mens plankekjørerne ble forhindra fra å stå sammen. De gikk derfor til streik, og forsøkte også å gjennomføre blokade. Lensmannen grep da inn. Brukseierne sto på sitt, og plankekjørerne måtte til slutt be om å få fortsette til samme betaling som før. Selv om streiken endte i løpet av 1795, varte konflikten i Skedsmo i de neste femten åra med stadige trusler om ny streik. | ||
Linje 58: | Linje 58: | ||
|Arbeiderne ved [[Piene mølle]] gikk til streik for sine tariff- og lønnskrav. Etter forhandlinger ble noen av de streikende forsøkt oppsagt, mens streikebrytere ble beholdt, og streiken blussa opp igjen. Fagforeningssekretær [[Marius Folstad]] ble skutt og drept av en streikebryter, etter at arbeidsgiver hadde utstyrt streikeryterne med våpen. Til slutt fikk arbeiderne komme tilbake, mens noen av streikebryterne også fikk fortsette. | |Arbeiderne ved [[Piene mølle]] gikk til streik for sine tariff- og lønnskrav. Etter forhandlinger ble noen av de streikende forsøkt oppsagt, mens streikebrytere ble beholdt, og streiken blussa opp igjen. Fagforeningssekretær [[Marius Folstad]] ble skutt og drept av en streikebryter, etter at arbeidsgiver hadde utstyrt streikeryterne med våpen. Til slutt fikk arbeiderne komme tilbake, mens noen av streikebryterne også fikk fortsette. | ||
|- | |- | ||
|[[Storstreiken | |[[Storstreiken 1921]] | ||
|1921-05-08 | |1921-05-08 | ||
|1921-06-10 | |1921-06-10 |