Sumaya Jirde Ali

Sumaya Jirde Ali (født 9. desember 1997 i Somalia) er forfatter og samfunnsdebattant. Hun har blitt kåra både til Årets Bodøværing i 2017 og til Årets stemme i 2018, men har også måttet leve med trusler og hets på grunn av sin religion og sitt opphav.

Hun kom til Norge i 2005, og familien ble bosatt i Bodø. Henne debut på debattarenaen kom med et innlegg på Aftenpostens ungdomsside Si;D i 2016. Under et besøk i London hadde hun lagt merke til at man i det offentlige rom så mye mer til et mangfoldig samfunn enn man gjør i Norge, der reklame, underholdning og annet ofte er «Blenda-hvitt». Hun ble raskt oppdaget som en interessant, ny stemme i samfunnsdebatten. Dette ble styrka da hun i 2017 ga ut diktsamlinga Kvinner som hater menn, og samme år ble kåra til Årets Bodøværing, en pris som deles ut av avisa Bodø Nu. I juryens begrunnelse ble hun trukket fram som et forbilde for unge kvinner, og som en som hadde banet vei for at unge, muslimske kvinner i større grad kan og vil delta i det offentlige ordskiftet. Det ble også påpekt at hun var «en utmerket representant for Bodø».

I januar 2018 mottok hun Zola-prisen, som deles ut til personer som avdekker eller motarbeider forhold som truer menneskeverd, demokrati og rettssikkerhet i Norge. Bakgrunnen for dette var at hun så tydelig har utpekt likeverd som en hjertesak, og at hun er så tydelig på at hun ikke vil la andre få definisjonsmakten over seg selv. En måned senere ble hun kåra til Årets stemme av avisa Natt&Dag. I begrunnelsen ble det trukket fram at hun måtte leve med voldsalarm, drapstrusler og rasistisk hets på grunn av sin deltakelse i offentlig debatt. Det ble også nevnt at da hun ba Sylvi Listhaug om å ta avstand fra rasistisk hets på Facebook, på sider knytta opp mot Listhaug, fikk hun høre fra sosiolog og forfatter Halvor Fosli at hun som innvandrer ikke burde «kritisere de innfødte hardt og nådeløs» og at hun som ungdom heller burde gå på forelesninger enn å forelese selv. Natt&Dag konkluderte med at det åpenbart er det motsatte som er tilfelle: Hennes bakgrunn, personlighet og evner gjør henne spesielt egnet til å forelese. Selv har Ali mottatt kritikk for uttalelser som «Fuck Listhaug!» og «Fuck politiet!».[1]

Gå for Sumaya. Utklippsplakat til støtte for Sumaya Jirde Ali. Laget av Susanne Kaluza til 8.mars-toget 2018.
Gå for Sumaya. Forklarende tekst til utklippsplakat til støtte for Sumaya Jirde Ali. Laget av Susanne Kaluza til 8.mars-toget 2018.

Etter at hun stilte opp i fjernsynsprogrammet TorpNRK den 28. februar 2018, og der fortalte om sine egne og familiens erfaringer med netthets blant annet i avisa Resetts kommentarfelt, opplevde hun å få støtte fra mange. Denne støtten økte da hun en drøy uke senere fikk så mye hets og sjikane mot seg at hun trakk seg fra deltakelse på flere arrangementer på den internasjonale kvinnedagen 8. mars. Den massive støtten hun fikk både i sosiale medier og i pressen førte til at hun allikevel klarte å delta på flere arrangementer. Flere steder hadde deltakere tatt på seg masker med bilde av Sumaya Jirde Ali som tegn på solidaritet. Det kom også tydelig støtte fra flere rikspolitikere og fra ledere i Den norske kirke. Blant annet sa biskop emeritus Tor B. Jørgensen: «Vi har lenge etterspurt tydelige stemmer fra muslimske miljøer, og særlig fra somalisk side. Gjennom Sumayas rolle i samfunnet kan vi glede oss over kvinnerøster som setter ord på følelser, tanker og erfaringer.»[2]

Hun ga høsten 2018 ut diktsamlinga Melanin hvitere enn blekemiddel.

I februar 2019 ble ei 70 år gammel kvinne dømt for å ha kommet med grovt rasistiske utsagn om Sumaya Jirde Ali.[3]

I 2019 mottok hun Den norske Forfatterforeningens ytringsfrihetspris for 2018.[4]

Bibliografi

  • Ali, Sumaya Jirde: Ikkje ver redd sånne som meg. Samlaget 2018. ISBN: 978-82-521-9684-9
  • Ali, Sumaya Jirde: Kvinner som hater menn : dikt. Frekk forlag, 2017. ISBN: 978-82-93097-42-6
  • Ali, Sumaya Jirde: Melanin hvitere enn blekemiddel : dikt. Aschehoug, 2018 ISBN: 978-82-03-36373-3
  • Godal, Anne Marit og Leif Høghaug (red.): Alt skal bli forandra. Snart : 100 norske dikt om fellesskap og kamp. Res publica, 2018. ISBN: 978-82-8226-076-3


Referanser

  1. Holtermann, Sonja 2018. «– Ikke rart at Sumaya blir redd» Utdanningsnytt, 6. mars. https://www.utdanningsnytt.no/nyheter/2018/mars/-ikke-rart-at-sumaya-blir-redd/
  2. Stemmer som provoserer, Den norske kirke. Publ. 2018-03-05, lest 2019-06-05.
  3. Kvinnen (70) kalte Sumaya Jirde Ali ..., Aftenposten. Publ,. 2019-02-26, lest 2019-06-05.
  4. Sumaya Jirde Ali tildelt Forfatterforeningens ytringsfrihetspris, TV2. Publ. 2019-03-25, lest 2019-06-05.

Litteratur og kilder