Susanne Bonge: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
 
(4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Susanne Bonge]]''' f. Grape Irgens (født [[6. september]] [[1912]] i [[Bergen]], død april [[2009]] samme sted) var bibliotekar og fotohistoriker og -arkivar. Hun var lenge ansatt ved biblioteket på [[Bergens Museum]], der hun fra 1964 begynte å jobbe med fotosamlingene. Dette arbeidet ble grunnlaget for boka ''Eldre norske fotografer : fotografer og amatørfotografer i Norge frem til 1920'', utgitt i 1980. Boken dannet blant annet grunnlaget for en stor del av [[Preus museum]]s fotografregister.
{{thumb|Susanne Bonge faksimile 1979.jpg|Faksimile fra [[Bergens Arbeiderblad]] 16. oktober 1979: utsnitt av omtale av tildelingen av [[Kongens fortjenstmedalje]] til Susanne Bonge.}}
'''[[Susanne Bonge]]''' f. Grape Irgens (født [[6. september]] [[1912]] i [[Bergen]], død 14. april [[2009]] samme sted) var bibliotekar og fotohistoriker og -arkivar. Hun var lenge ansatt ved biblioteket på [[Bergens Museum]], der hun fra 1964 begynte å jobbe med fotosamlingene. Dette arbeidet ble grunnlaget for boka ''Eldre norske fotografer : fotografer og amatørfotografer i Norge frem til 1920'', utgitt i 1980. Boken dannet blant annet grunnlaget for en stor del av [[Preus museum]]s fotografregister.


Hun var datter av skipsreder [[Ole Irgens (1866–1943)|Ole Irgens]] f. Grape (1866–1943) og [[Hildur Irgens (1878–1959)|Hildur Irgens]] (1878–1959). Faren tilhørte slekta [[Irgens]]. I den kommunale folketellinga for Bergen fra 1922 finner vi familien bosatt i [[Kalfarlien]] 5C. Foruten foreldrene og den sda ti år gamle Susanne finner vi også hennes to år yngre bror [[Harald Grape Irgens]], ei barnefrøken, ei stuepike og ei kokkepike.<ref>{{folketelling|pf01065522026071|Susanne Grape Irgens|1922|Bergen kjøpstad}}.</ref>
Hun var datter av skipsreder [[Ole Irgens (1866–1943)|Ole Irgens]] f. Grape (1866–1943) og [[Hildur Irgens (1878–1959)|Hildur Irgens]] (1878–1959). Faren tilhørte slekta [[Irgens]]. I den kommunale folketellinga for Bergen fra 1922 finner vi familien bosatt i [[Kalfarlien]] 5C. Foruten foreldrene og den da ti år gamle Susanne finner vi også hennes to år yngre bror [[Harald Grape Irgens]], ei barnefrøken, ei stuepike og ei kokkepike.<ref>{{folketelling|pf01065522026071|Susanne Grape Irgens|1922|Bergen kjøpstad}}.</ref>


Dne 7. november 1936 ble hun gift ned [[Reidar Christian Bonge (f. 1911)|Reidar Christian Bonge]] (f. 1911) i [[Bergen domkirke]].<ref>{{digitalarkivet|pv00000000372949|Susanne Grope Irgens|Ministerialbok for Domkirken prestegjeld 1921-1937}}.</ref>
Den 7. november 1936 ble hun gift med [[Reidar Christian Bonge (f. 1911)|Reidar Christian Bonge]] (f. 1911) i [[Bergen domkirke]].<ref>{{digitalarkivet|pv00000000372949|Susanne Grope Irgens|Ministerialbok for Domkirken prestegjeld 1921-1937}}.</ref>


Bonge ble ansatt ved Bergens Museum i 1947. Fram til 1962 var hun sekretær ved overbibliotekarens kontor. Hun hadde fra 1948 til 1973 ansvar for rekvisisjon av norsk litteratur fra forlagene. I 1964 foreslo hun for overbibliotekar [[Hallvard Sand Bakken]] at hun kunne bruke deler av arbeidstida på å ordne en fotosamling som var overført fra museet til [[Universitetsbiblioteket i Bergen]]. Hun fikk satt av halve arbeidsdagen til dette, og fra 1973 ble hun ansatt i full stilling ved Universitetsbiblioteket i Bergens billedsamling.<ref>«Nye navn ved Universitetet» i ''Bergens Arbeiderblad'' 1973-10-03. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_bergensarbeiderblad_null_null_19731003_47_228_1}}.</ref> Ved siden av å organisere samlingene var hun også sentral i å sette opp utstillinger.
Bonge ble ansatt ved Bergens Museum i 1947. Fram til 1962 var hun sekretær ved overbibliotekarens kontor. Hun hadde fra 1948 til 1973 ansvar for rekvisisjon av norsk litteratur fra forlagene. I 1964 foreslo hun for overbibliotekar [[Hallvard Sand Bakken]] at hun kunne bruke deler av arbeidstida på å ordne en fotosamling som var overført fra museet til [[Universitetsbiblioteket i Bergen]]. Hun fikk satt av halve arbeidsdagen til dette, og fra 1973 ble hun ansatt i full stilling ved Universitetsbiblioteket i Bergens billedsamling.<ref>«Nye navn ved Universitetet» i ''Bergens Arbeiderblad'' 1973-10-03. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_bergensarbeiderblad_null_null_19731003_47_228_1}}.</ref> Ved siden av å organisere samlingene var hun også sentral i å sette opp utstillinger.
Linje 23: Linje 24:
==Referanser==
==Referanser==


<references/>
<references />


==Litteratur og kilder==
==Litteratur og kilder==
Linje 31: Linje 32:
* [http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I32315&tree=Eidsvollsmenn Susanne Bonge] på [[Eidsvollsmennenes etterkommere]].
* [http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I32315&tree=Eidsvollsmenn Susanne Bonge] på [[Eidsvollsmennenes etterkommere]].
* Greve, Solveig og Åsne Digranes: [http://pahoyden.no/2009/04/minneord-susanne-bonge Minneord – Susanne Bonge], ''På Høyden''. Publ. 2009-04-24, lest 2018-06-06.
* Greve, Solveig og Åsne Digranes: [http://pahoyden.no/2009/04/minneord-susanne-bonge Minneord – Susanne Bonge], ''På Høyden''. Publ. 2009-04-24, lest 2018-06-06.
*''Bergens Arbeiderblad 1979.10.16''. 19791016. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_bergensarbeiderblad_null_null_19791016_53_239_1}}. Omtale av tildelingen av Kongens fortjenstmedalje til Susanne Bonge.


{{DEFAULTSORT:Bonge, Susanne}}
{{DEFAULTSORT:Bonge, Susanne}}
Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002

redigeringer