Svalbard

Svalbard er ei øygruppe i Nordishavet. Den omfatter alle øyer, holmer og skjær mellom 74 og 81 grader nordlig bredde og 10 og 35 grader østlig lengde. Tre av øyene er bebodd: Spitsbergen, Bjørnøya og Hopen. Longyearbyen på Spitsbergen er Svalbards største bosetning samt administrasjonssenter. Andre bosetninger er russiskspråklige Barentsburg og Ny-Ålesund. Siden 1920, da Svalbard-traktaten ble vedtatt, har Norge hatt full suverenitet over Svalbard, og i 1925 ble øygruppa innlemmet som en del av riket. Sammen med Jan Mayen inngår Svalbard i Norges nordområder.

Magdalenefjorden på Svalbard.
Foto: Svein-Magne Tunli (2008)

Sysselmannen er statens øverste representant på Svalbard. Det er innført lokalstyre på øyene, men det finnes ingen kommune der, slik at dette er organisert annerledes enn i Fastlands-Norge. De som bor på Svalbard, er registrert som tilhørende en kommune på fastlandet, og har stemmerett der i kommune- og fylkestingsvalg. I 2002 ble det innført en spesiell ordning for å få på plass et demokratisk organ, nemlig Longyearbyen lokalstyre. Dette er regulert gjennom egen forskrift, og fungerer i praksis som et kommunestyre. Skattemessig er Svalbard underlagt Troms fylke, men øyene har eget likningskontor. Rettslig ligger øyene under Nord-Troms tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Den norske kirke hadde tidligere et prestegjeld der, Svalbard prestegjeld. Det hadde bare ett sokn, Svalbard sokn, med soknekirka Svalbard kirke i Longyearbyen. Etter at prestegjelda ble avskaffa i 2000-åra, ble det ikke oppretta noe kirkelig fellesråd, ettersom det bare er ett sokn, så den lokal kirkeenheten er altså soknet. Det er underlagt Tromsø domprosti i Nord-Hålogaland bispedømme, men økonomisk ligger kirka på Svalbard under Justisdepartementet, og finansieres over Svalbard-budsjettet.

Svalbardreinen er endemisk for Svalbard.

Galleri