Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Vanligvis er trappen(e) lagt til svalgangen. Svalgangen på langsiden av et hus kan også tjene som korridor og adkomst til rom i begge etasjer. | Vanligvis er trappen(e) lagt til svalgangen. Svalgangen på langsiden av et hus kan også tjene som korridor og adkomst til rom i begge etasjer. | ||
I [[Magnus Lagabøtes bylov]] fra [[1276]] sies det at «3 alens svaler må tåles på bryggene», og omtaler da den åpne gangen som går langs bryggene i første etasje, slik vi blant annet kan se langs elvebryggene i [[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøpmannsgata]] i [[Trondheim]]. | |||
Svalgangshus var vanlig i Norge fra ca. 1600, som bolighus både på landet og i byene. Det ble da vanlig med peis og skorstein, noe som gjorde det mulig å bygge hus med to etasjer. Trappene ble lagt utenpå den egentlige bygningskroppen i en egen overbygget svalgang som kunne være både åpen eller innebygget. Fra svalgangen gikk det så dører inn til hvert enkelt rom. | Svalgangshus var vanlig i Norge fra ca. 1600, som bolighus både på landet og i byene. Det ble da vanlig med peis og skorstein, noe som gjorde det mulig å bygge hus med to etasjer. Trappene ble lagt utenpå den egentlige bygningskroppen i en egen overbygget svalgang som kunne være både åpen eller innebygget. Fra svalgangen gikk det så dører inn til hvert enkelt rom. | ||