Svalgang: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Vanligvis er trappen(e) lagt til svalgangen. Svalgangen på langsiden av et hus kan også tjene som korridor og adkomst til rom i begge etasjer. | Vanligvis er trappen(e) lagt til svalgangen. Svalgangen på langsiden av et hus kan også tjene som korridor og adkomst til rom i begge etasjer. | ||
I [[Magnus Lagabøtes bylov]] fra [[1276]] sies det at «3 alens svaler må tåles på bryggene», og omtaler da den åpne gangen som går langs bryggene i første etasje, slik vi blant annet kan se langs elvebryggene mot [[Nidelva]] i [[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøpmannsgata]] i [[Trondheim]]. | I [[Magnus Lagabøtes bylov]] fra [[1276]] sies det at «3 alens svaler må tåles på bryggene», og omtaler da den åpne gangen som går langs bryggene i første etasje, slik vi blant annet kan se langs elvebryggene mot [[Nidelva (Trondheim)|Nidelva]] i [[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøpmannsgata]] i [[Trondheim]]. | ||
Svalgangshus var vanlig i Norge fra ca. 1600, som bolighus både på landet og i byene. Det ble da vanlig med peis og skorstein, noe som gjorde det mulig å bygge hus med to etasjer. Trappene ble lagt utenpå den egentlige bygningskroppen i en egen overbygget svalgang som kunne være både åpen eller innebygget. Fra svalgangen gikk det så dører inn til hvert enkelt rom. | Svalgangshus var vanlig i Norge fra ca. 1600, som bolighus både på landet og i byene. Det ble da vanlig med peis og skorstein, noe som gjorde det mulig å bygge hus med to etasjer. Trappene ble lagt utenpå den egentlige bygningskroppen i en egen overbygget svalgang som kunne være både åpen eller innebygget. Fra svalgangen gikk det så dører inn til hvert enkelt rom. | ||
Sideversjonen fra 29. jan. 2018 kl. 21:40
Svalgang, eller bare sval er en overdekket, og mer eller mindre åpen forbindelsesgang utenfor den egentlige bygningskonstruksjon. Slik konstruksjon er veldig vanlig i eldre norsk bygningskunst, f.eks. på loft eller i bygårder hvor slik svalgang omgav gårdsplassen. Navnet antas å komme av norrønt svalr, kjølig, og en svalgang er ikke oppvarmet.
Vanligvis er trappen(e) lagt til svalgangen. Svalgangen på langsiden av et hus kan også tjene som korridor og adkomst til rom i begge etasjer.
I Magnus Lagabøtes bylov fra 1276 sies det at «3 alens svaler må tåles på bryggene», og omtaler da den åpne gangen som går langs bryggene i første etasje, slik vi blant annet kan se langs elvebryggene mot Nidelva i Kjøpmannsgata i Trondheim.
Svalgangshus var vanlig i Norge fra ca. 1600, som bolighus både på landet og i byene. Det ble da vanlig med peis og skorstein, noe som gjorde det mulig å bygge hus med to etasjer. Trappene ble lagt utenpå den egentlige bygningskroppen i en egen overbygget svalgang som kunne være både åpen eller innebygget. Fra svalgangen gikk det så dører inn til hvert enkelt rom.
På landet ble svalgangsbygningene avløst av midtkammerbygningene fra midten av 1700-tallet. I byene holdt denne byggeskikken seg fram til midten av 1800-tallet. Svalgangsbygningene er i dag ganske sjeldne.
Litteratur
- Sval i Store norske leksikon
- Ahlstrand, Jan Torsten.; Arkitekturtermer. Lund: Studentlitteratur, 1976, ISBN 91-44-02852-0