Svalgang: Forskjell mellom sideversjoner

Svalgang (vis kilde)

28 byte lagt til , 29. jan. 2018

ingen redigeringsforklaring

Skribenter

87 027

redigeringer

@@ Linje 5: / Linje 5: @@
 Vanligvis er trappen(e) lagt til svalgangen. Svalgangen på langsiden av et hus kan også tjene som korridor og adkomst til rom i begge etasjer.
-I [[Magnus Lagabøtes bylov]] fra [[1276]] sies det at «3 alens svaler må tåles på bryggene», og omtaler da den åpne gangen som går langs bryggene i første etasje, mens de øvrige etasjene går langs elvebredden og muliggjør inn- og utheisning av varer fra lagrene i de øvre etasjer, slik vi blant annet kan se langs elvebryggene mot [[Nidelva (Trondheim)|Nidelva]] i [[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøpmannsgata]] i [[Trondheim]].
+I [[Magnus Lagabøtes bylov]] fra [[1276]] sies det at «3 alens svaler må tåles på bryggene», og omtaler da den åpne gangen som går langs bryggene i første etasje på pakkhusene på bryggene, mens de øvrige etasjene går langs elvebredden og muliggjør inn- og utheisning av varer fra lagrene i de øvre etasjer, slik vi blant annet kan se langs elvebryggene mot [[Nidelva (Trondheim)|Nidelva]] i [[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøpmannsgata]] i [[Trondheim]].
 Svalgangshus var vanlig i Norge fra ca. 1600, som bolighus både på landet og i byene. Det ble da vanlig med peis og skorstein, noe som gjorde det mulig å bygge hus med to etasjer. Trappene ble lagt utenpå den egentlige bygningskroppen i en egen overbygget svalgang som kunne være både åpen eller innebygget. Fra svalgangen gikk det så dører inn til hvert enkelt rom.