Skribenter
87 027
redigeringer
→Galleri
(bilder) |
|||
| (21 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|A.B. 55 Glomdalsmuseet. Elverumsstuen - no-nb digifoto 20150731 00340 bldsa PK25110.jpg|Elverumsstuen på [[Glomdalsmuseet]]|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|A.B. 55 Glomdalsmuseet. Elverumsstuen - no-nb digifoto 20150731 00340 bldsa PK25110.jpg|Elverumsstuen på [[Glomdalsmuseet]]|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
{{thumb| | {{thumb|6611 bryggje paa Innerberg.jpg|[[Svalgangsbrygge]] på [[Innerberg (Aure)|Innerberg]] på [[Tustna]] har vært vanlige i dette området.|Olve Utne|2008}} | ||
'''[[Svalgang]]''', eller bare '''sval''' er en overdekket, og mer eller mindre åpen forbindelsesgang utenfor den egentlige bygningskonstruksjon. Slik konstruksjon er veldig vanlig i eldre norsk bygningskunst, f.eks. på [[loft]] eller i [[bygård]]er hvor slik svalgang omgav gårdsplassen. | '''[[Svalgang]]''', eller bare '''sval''' er en overdekket, og mer eller mindre åpen forbindelsesgang utenfor den egentlige bygningskonstruksjon. Slik konstruksjon er veldig vanlig i eldre norsk bygningskunst, f.eks. på [[loft]] eller i [[bygård]]er hvor slik svalgang omgav gårdsplassen. Navnet antas å komme av [[norrønt]] ''svalr'', kjølig, og en svalgang er ikke oppvarmet. | ||
Vanligvis er trappen(e) lagt til svalgangen. Svalgangen på langsiden av et hus kan også tjene som korridor og adkomst til rom i begge etasjer. | Vanligvis er trappen(e) lagt til svalgangen. Svalgangen på langsiden av et hus kan også tjene som korridor og adkomst til rom i begge etasjer. | ||
Svalgangshus var vanlig i Norge fra ca. 1600, som bolighus både på landet og i byene. Det ble da vanlig med peis og skorstein, noe som gjorde det mulig å bygge hus med to etasjer. Trappene ble lagt utenpå den egentlige bygningskroppen i en egen overbygget svalgang som kunne være både åpen eller innebygget. Fra svalgangen gikk det så dører inn til hvert enkelt rom. På landet ble svalgangsbygningene avløst av [[midtkammerbygning]]ene fra midten av 1700-tallet. I byene holdt denne byggeskikken seg fram til midten av 1800-tallet. Svalgangsbygningene er i dag ganske sjeldne. | I [[Magnus Lagabøtes bylov]] fra [[1276]] sies det at «3 alens svaler må tåles på bryggene», og omtaler da den åpne gangen som går langs bryggene i første etasje på pakkhusene på bryggene, mens de øvrige etasjene går langs elvebredden og muliggjør inn- og utheisning av varer fra lagrene i de øvre etasjer, slik vi blant annet kan se langs elvebryggene mot [[Nidelva (Trondheim)|Nidelva]] i [[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøpmannsgata]] i [[Trondheim]]. | ||
I [[svalgangsbrygge]]r og [[svalgangsnaust]] står laftekjernene som forankring for svalgangene som bygges ut over sjøen. Disse har særlig vært vanlige på Nordre [[Nordmøre]]. Denne byggeskikken med svalgang mot sjøen på et gjerne laftet naust, har røtter tilbake til [[middelalderen]], og ble brukt til langt inn på [[1800-tallet]]. | |||
Svalgangshus var vanlig i Norge fra ca. 1600, som bolighus både på landet og i byene. Det ble da vanlig med peis og skorstein, noe som gjorde det mulig å bygge hus med to etasjer. Trappene ble lagt utenpå den egentlige bygningskroppen i en egen overbygget svalgang som kunne være både åpen eller innebygget. Fra svalgangen gikk det så dører inn til hvert enkelt rom. | |||
På landet ble svalgangsbygningene avløst av [[midtkammerbygning]]ene fra midten av 1700-tallet. I byene holdt denne byggeskikken seg fram til midten av 1800-tallet. Svalgangsbygningene er i dag ganske sjeldne. | |||
== Galleri == | |||
<gallery widths="250" heights="250"> | |||
Nedre Voll.jpg|«Gamlestua», hovedbygningen på [[Vold (Bærum)|Nedre Voll]], oppført på 1600-tallet, revet i 1980.{{byline|Henry Arthur Herstrøm/[[Bærum bibliotek]]|1944}} | |||
1003 Oplandenes Folkemuseum, Hamar. Hedmarkstunet - no-nb digifoto 20150730 00154 bldsa PK25894.jpg|Stabbur fra [[Hedmarksmuseet]] på [[Domkirkeodden (område)|Domkirkeodden]].{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]|1920–1930}} | |||
1002 Oplandenes Folkemuseum, Hamar. Skraastadloftet - no-nb digifoto 20150730 00155 bldsa PK25895.jpg| [[Loft]] fra [[Nedre Skråstad (Vang gnr. 62)|Nedre Skråstad]] på [[Hedmarksmuseet]] på [[Domkirkeodden (område)|Domkirkeodden]].{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]|1920–1930}} | |||
Austråt - no-nb digifoto 20150206 00202 NB MIT FNR 21717.jpg|Svalgang på [[Austråt]].{{byline|[[Jac Brun]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1964}} | |||
Valle - no-nb digifoto 20160225 00029 NB MIT FNR 05945.jpg|Bergtun Turistheim (t.h.) i [[Valle (tettstad)|Valle]] i [[Setesdal]].{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]|1948}} | |||
Gjøsegården Slottet Kongsvinger kommune.jpg|Tuberkulosesanatoriet «Slottet» på [[Gjøsegården]] i Kongsvinger{{byline|[[Bruker:Per tore|Per Tore Broen]]|2020}} | |||
7158 RM Eidestabburet Eidsbygda.jpg|[[Eidestabburet]] fra Ytre Eide i [[Eidsbygda]] på Friluftsmuseet på Reknes ([[Romsdalsmuseet]]).{{byline|[[Bruker:Olve Utne|Olve Utne]]|2008}} | |||
8888 Stabur paa Botten, Telemarken - no-nb digifoto 20160405 00136 bldsa L KK0258.jpg|Stabbur fra [[Vinje]].{{byline|[[Knud Knudsen (1832–1915)|Knud Knudsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1888–1894}} | |||
C16887 Arasvika bryggje og naust.jpg|[[Svalgangsbrygge]] og [[svalgangsnaust]] i [[Arasvika (Aure)|Arasvika]] på [[Ertvågsøya]] på [[Nordmøre]].{{byline|[[Bruker:Olve Utne|Olve Utne]]|2015}} | |||
Skippergata 14 bakgård.jpg|Svalgang og -trapp i [[Skippergata (Oslo)|Skippergata]] 14, malt i 1892.<br><small>Maler: [[Henrik Laurentius Helliesen]]</small> | |||
Bernerløkken svalgangstrapp.jpg|Svalgangstrapp på [[Bernerløkken]] i [[Majorstuveien]] i Oslo.{{byline|[[Knut B. Eng]]/[[Oslo Museum]]|1970}} | |||
Treschows gate 4 Oslo.JPG|Svalgangshus med innebygget svalganger i [[Treschows gate 4 (Oslo)]] fra ca 1850{{byline|Anne-Sophie Ofrim |2013}} | |||
</gallery> | |||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
| Linje 13: | Linje 34: | ||
[[Kategori:Byggeskikk]] | [[Kategori:Byggeskikk]] | ||
[[Kategori:Bygningsdeler]] | |||
[[Kategori:Svalganger| ]] | |||