Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Svalgangshus var vanlig i Norge fra ca. 1600, som bolighus både på landet og i byene. Det ble da vanlig med peis og skorstein, noe som gjorde det mulig å bygge hus med to etasjer. Trappene ble lagt utenpå den egentlige bygningskroppen i en egen overbygget svalgang som kunne være både åpen eller innebygget. Fra svalgangen gikk det så dører inn til hvert enkelt rom. | Svalgangshus var vanlig i Norge fra ca. 1600, som bolighus både på landet og i byene. Det ble da vanlig med peis og skorstein, noe som gjorde det mulig å bygge hus med to etasjer. Trappene ble lagt utenpå den egentlige bygningskroppen i en egen overbygget svalgang som kunne være både åpen eller innebygget. Fra svalgangen gikk det så dører inn til hvert enkelt rom. | ||
En egen variant er svalgangsbrygger hvor laftekjernene står som forankring for svalgangene som bygges ut over sjøen. Disse har særlig vært vanlige på Nordre [[Nordmøre]]. | En egen variant er svalgangsbrygger hvor laftekjernene står som forankring for svalgangene som bygges ut over sjøen. Disse har særlig vært vanlige på Nordre [[Nordmøre]]. Denne byggeskikken med svalgang mot sjøen på et gjerne laftet naust, har røtter tilbake til [[middelalderen]], og ble brukt til langt inn på [[1800-tallet.]] | ||
På landet ble svalgangsbygningene avløst av [[midtkammerbygning]]ene fra midten av 1700-tallet. I byene holdt denne byggeskikken seg fram til midten av 1800-tallet. Svalgangsbygningene er i dag ganske sjeldne. | På landet ble svalgangsbygningene avløst av [[midtkammerbygning]]ene fra midten av 1700-tallet. I byene holdt denne byggeskikken seg fram til midten av 1800-tallet. Svalgangsbygningene er i dag ganske sjeldne. | ||