Svarvestolen: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Svarvestolen''' ble bygget opp av [[Peder Olsen]] (født i [[Vârmland]] i [[1625]]), eller Peder Svarver som han ble kalt fra [[1648]]. Han livnærte seg ved blant annet å svarve eller dreie [[husgeråd]] i tre som han solgte  til naboer og bygdefolk. Peder var barnebarn av finner som utvandra fra [[Finland]] til [[Sverige]] i siste  halvdel av 1500-tallet, og Peder vandra altså videre til de store skogene mellom [[Drammenselva]] og [[Lierdalen]]. Nordvest for [[Glitre]] fant an en plass som lå lunt til for nordadraget, hadde brukbart jordsmonn og med en liten bekk like ved. Peder dyrket rug, en spesiell sort som var hardfør og ga opp til 25-30 fold. I bekken hadde Peder en bekkekvern hvor han malte kornet. I 1667 hadde Svarvestolen utvidet jordveien, og hadde da en besetning på tre kuer og to ungfe. I 1711 skal han ha hatt fire kuer, en hest og tre sauer. Svarvestolen ble etter hvert en stor eiendom , og hadde på det meste 90 mål innmark.  Plassen Høgda og Dunderdalen var i sin tidhusmannsplasser under Svarvestolen. Den faste bosettingen tok slutt i 1955.
'''Svarvestolen''' ble bygget opp av [[Peder Olsen]] (født i [[Vârmland]] i [[1625]]), eller Peder Svarver som han ble kalt, fra [[1648]]. Han livnærte seg ved blant annet å svarve eller dreie [[husgeråd]] i tre som han solgte  til naboer og bygdefolk. Peder var barnebarn av finner som utvandra fra [[Finland]] til [[Sverige]] i siste  halvdel av 1500-tallet, og Peder vandra altså videre til de store skogene mellom [[Drammenselva]] og [[Lierdalen]]. Nordvest for [[Glitre]] fant an en plass som lå lunt til for nordadraget, hadde brukbart jordsmonn og med en liten bekk like ved. Peder dyrket rug, en spesiell sort som var hardfør og ga opp til 25-30 fold. I bekken hadde Peder en bekkekvern hvor han malte kornet. I 1667 hadde Svarvestolen utvidet jordveien, og hadde da en besetning på tre kuer og to ungfe. I 1711 skal han ha hatt fire kuer, en hest og tre sauer. Svarvestolen ble etter hvert en stor eiendom , og hadde på det meste 90 mål innmark.  Plassen Høgda og Dunderdalen var i sin tidhusmannsplasser under Svarvestolen. Den faste bosettingen tok slutt i 1955.


Svarvestolen og ble gitt i gave til [[Drammens og Oplands Turistforening]](DOT) av [[AS Børresen]] til foreningens 100-års jubileum i [[1988]], og blir i dag brukt som turisthytte.
Svarvestolen og ble gitt i gave til [[Drammens og Oplands Turistforening]](DOT) av [[AS Børresen]] til foreningens 100-års jubileum i [[1988]], og blir i dag brukt som turisthytte.
Skribenter
2 445

redigeringer