Skribenter
2 445
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
m (→Kilder) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Svarvestolen.jpg|Svarvestolen. Foto: Anne Gallefos Wollertsen/Eiker Arkiv}} | {{thumb|Svarvestolen.jpg|Svarvestolen. Foto: Anne Gallefos Wollertsen/Eiker Arkiv}} | ||
'''Svarvestolen''' er en nedlagt gard i [[Finnemarka]] i [[Modum kommune]], som i dag brukes som turisthytte. Den ble bygget opp av [[Peder Olsen]] (født i [[Värmland]] i [[1625]]), eller Peder Svarver som han ble kalt, fra [[1648]]. Han livnærte seg ved blant annet å svarve eller dreie [[husgeråd]] i tre som han solgte til naboer og bygdefolk. Peder var barnebarn av finner som utvandra fra [[Finland]] til [[Sverige]] i siste halvdel av 1500-tallet, og Peder vandra altså videre til de store skogene mellom [[Drammenselva]] og [[Lierdalen]]. Nordvest for [[Glitre]] fant han en plass som lå lunt til for nordadraget, hadde brukbart jordsmonn og med en liten bekk like ved. | '''Svarvestolen''' (433 meter over havet) er en nedlagt gard i [[Finnemarka]] i [[Modum kommune]], som i dag brukes som turisthytte. Den ble bygget opp av [[Peder Olsen]] (født i [[Värmland]] i [[1625]]), eller Peder Svarver som han ble kalt, fra [[1648]]. Han livnærte seg ved blant annet å svarve eller dreie [[husgeråd]] i tre som han solgte til naboer og bygdefolk. Peder var barnebarn av finner som utvandra fra [[Finland]] til [[Sverige]] i siste halvdel av 1500-tallet, og Peder vandra altså videre til de store skogene mellom [[Drammenselva]] og [[Lierdalen]]. Nordvest for [[Glitre]] fant han en plass som lå lunt til for nordadraget, hadde brukbart jordsmonn og med en liten bekk like ved. | ||
Peder dyrket rug, en spesiell sort som var hardfør og ga opp til 25-30 fold. I bekken hadde Peder en bekkekvern hvor han malte kornet. I 1667 hadde Svarvestolen utvidet jordveien, og hadde da en besetning på tre kuer og to ungfe. I 1711 skal han ha hatt fire kuer, en hest og tre sauer. Svarvestolen ble etter hvert en stor eiendom, og hadde på det meste 90 mål innmark. [[Høgda (Modum kommune)|Høgda]] og [[Dunderdalen]] var i sin tid husmannsplasser under Svarvestolen. Den faste bosettingen tok slutt i 1955. | Peder dyrket rug, en spesiell sort som var hardfør og ga opp til 25-30 fold. I bekken hadde Peder en bekkekvern hvor han malte kornet. I 1667 hadde Svarvestolen utvidet jordveien, og hadde da en besetning på tre kuer og to ungfe. I 1711 skal han ha hatt fire kuer, en hest og tre sauer. Svarvestolen ble etter hvert en stor eiendom, og hadde på det meste 90 mål innmark. [[Høgda (Modum kommune)|Høgda]] og [[Dunderdalen]] var i sin tid husmannsplasser under Svarvestolen. Den faste bosettingen tok slutt i 1955. | ||