Svarvestolen: Forskjell mellom sideversjoner

korr.
mIngen redigeringsforklaring
(korr.)
 
(24 mellomliggende versjoner av 11 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Svarvestolen''' ble bygget opp av [[Peder Olsen]] (født i [[Vârmland]] i [[1625]]), eller Peder Svarver som han ble kalt, fra [[1648]]. Han livnærte seg ved blant annet å svarve eller dreie [[husgeråd]] i tre som han solgte  til naboer og bygdefolk. Peder var barnebarn av finner som utvandra fra [[Finland]] til [[Sverige]] i siste  halvdel av 1500-tallet, og Peder vandra altså videre til de store skogene mellom [[Drammenselva]] og [[Lierdalen]]. Nordvest for [[Glitre]] fant an en plass som lå lunt til for nordadraget, hadde brukbart jordsmonn og med en liten bekk like ved. Peder dyrket rug, en spesiell sort som var hardfør og ga opp til 25-30 fold. I bekken hadde Peder en bekkekvern hvor han malte kornet. I 1667 hadde Svarvestolen utvidet jordveien, og hadde da en besetning på tre kuer og to ungfe. I 1711 skal han ha hatt fire kuer, en hest og tre sauer. Svarvestolen ble etter hvert en stor eiendom , og hadde på det meste 90 mål innmark.  Plassen Høgda og Dunderdalen var i sin tid husmannsplasser under Svarvestolen. Den faste bosettingen tok slutt i 1955.
<onlyinclude>{{thumb|Svarvestolen.jpg|Svarvestolen.|Anne Gallefos Wollertsen/Eiker Arkiv}}
'''[[Svarvestolen]]''' (433 meter over havet) er en nedlagt gard i [[Finnemarka]] i [[Modum kommune]], som i dag brukes som turisthytte.


Svarvestolen og ble gitt i gave til [[Drammens og Oplands Turistforening]](DOT) av [[AS Børresen]] til foreningens 100-års jubileum i [[1988]], og blir i dag brukt som turisthytte.
Den ble bygget opp av [[Peder Olsen]] (født i [[Värmland]] i [[1625]]), eller Peder [[Svarver]] som han ble kalt, fra [[1648]]. Han livnærte seg ved blant annet å svarve eller dreie [[husgeråd]] i tre som han solgte til naboer og bygdefolk. Peder var barnebarn av finner som utvandra fra [[Finland]] til [[Sverige]] i siste  halvdel av 1500-tallet, og Peder vandra altså videre til de store skogene mellom [[Drammenselva]] og [[Lierdalen]]. Nordvest for [[Glitre]] fant han en plass som lå lunt til for nordadraget, hadde brukbart jordsmonn og med en liten bekk like ved. </onlyinclude>
 
<onlyinclude>Peder dyrket rug, en spesiell sort som var hardfør og ga opp til 25-30 fold. I bekken hadde Peder en bekkekvern hvor han malte kornet. I 1667 hadde Svarvestolen utvidet jordveien, og hadde da en besetning på tre kuer og to ungfe. </onlyinclude> I 1711 skal han ha hatt fire kuer, en hest og tre sauer. Svarvestolen ble etter hvert en stor eiendom, og hadde på det meste 90 mål innmark. [[Høgda (Modum kommune)|Høgda]] og [[Dunderdalen]] var i sin tid husmannsplasser under Svarvestolen. De siste som bodde på Svarvestolen var familien [[Ole Rasmussen]]. De bodde der fra 1926 til den faste bosettingen tok slutt i 1955.
Peder lot sønnen Paul Pedersen overta Svarvestolen i 1686, men fortsatte å bo i Svarvestolen som husmann, antakelig på plassen Høgda. 
 
Svarvestolen ble gitt i gave til [[DNT Drammen og Omegn]] (DNTD) av [[AS Børresen]] til foreningens 100-årsjubileum i [[1988]]. Etter en omfattende restaurering ble Svarvestolen åpnet som ubetjent turisthytte i 1993.


==Kilder==
==Kilder==
* ''Finnemarka II.'' Utg.2001. (Red: Bjarne Røgeberg)
* ''[[Finnemarka II]].'' Utg.2001. (Red: Bjarne Røgeberg)
* Drammens og Oplands Turistforening  ''Årbok 1995''


{{Artikkelkoord|59|53|00|N|10|1|57|E|}}
[[Kategori:Turisthytter]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Modum kommune]]
[[Kategori:Modum kommune]]
[[Kategori:Skogfinner]]
{{F1}}
[[Kategori:Skogsområder i Modum]]
 
 
{{bm}}
[[Kategori:Skogfinsk historie og kultur]]
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer