Svea (Stange gnr. 11/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 27. aug. 2023 kl. 13:43 av StVa (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Svea
Sveen i Sbb.JPG
Alt. navn: Sveen
Sted: Ottestad
Sokn: Ottestad
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 11
Bnr: 1
Type: Gård

Svea er en gård i Stange kommuneHedmarken. Gården ligger mellom Sandvikavegen og Mjøsa rett nord for Atlungstad brenneri.


Fra 1913 hører også Fjetrebekken (gnr. 12 bnr. 1) til Sveen og skylden er nå mk. 17,44.

Navnet

Navneforsker Oluf Rygh[1] mener at navnet kommer av Svida - sted ryddet ved brenning.

Eiere og brukere

Delvis bearbeidet tekst fra Stange bygdebok.

I 1612 heter det at gården brukes under Hosmestad og Ven, og at det ingen bor der. I 1616 heter det at den ligger aldeles øde.

I 1628 eier Alf Olufsen Atlungstad (fra Nøttestad) 1 hud i Sveen.

Ole Alfsen eide ved matrikuleringen i 1669 1½ hud i Sveen og han bruker gården selv. Det heter da: «Engen er god.» Ole Alfsen er også eier og bruker i 1688.

I 1697 er hans sønn Alf Olufsen, eier (f. 1653, d. 26/5 1729). Fra 1725 hans sønn Rasmus Alfsen Atlungstad. 10/4 1725 og 12/11 1726 får Rasmus avkall fra sine søsken Live (gift med Jon Pedersen Sålerud) og fra Mads Alfsen. Rasmus Alfsen døde 1741, og ved skjøte 26/2 1751 selger 2 av hans sønner Alf Hosmestad og Arve Atlungstad gården til regimentskvartermester Munck for 480 rdr. Ved auksjonsskjøte 26/6 1752 ble gården solgt til kapteinløytnant Ackeleye for 413 rdr., som igjen selger ved skjøte 4/121753 til fogden Lars Hvid, som 2/4 1764 selger denne til prokurator Lars Rob­sahm. 2/4 1764 selger denne til Paul Larsen Hovelsrud for 680 rdr., og han selger igjen 24/10 1765 til Erik Paulsen for 700 rdr. Den 28/6 1765 får gården kgl. privilegium til å holde gjestgiveri - det var båtskyss derfra.


Ola Andersen overtokr ½ Tokstad 1779 og ved skjøte 7/4 1780 selger han Sveen til Hans Eriksen Rasen for 1100 rdr., og Hans selger igjen 10/7 1784 til Kristofer Jensen Jemlie for 970 rdr. Han selger igjen 5/5 1792 til Kristofer Toresen, lille Hovin (fra Sattum, Vang), for 1199 rdr. Kristofer Toresen kjøper 5/4 1802 gården Gyrud av Lars Larsen og Lars overtar Sveen, og ved skjøte 20/l, tgl. 25/3 1803 selger Lars Larsen til Ole Monsen Sålerud for 1400 rdr. d. c. Sveen med de 2 Sveplasser. Disse 2 plasser har tilhørt Fjetre, men ble 30/3 1785 overdradd til Kristofer Jensen Sveen og 1792 til Mons Olsen Sålerud.

14/5 1804 er det skylddeling på Sveen, forlangt av Mons Olsen Sålerud på sønn Ole Monssens vegne, idet halvparten av gården (9 skinn) er solgt til Erik Eriksen.

20/61804 selger Ole Monsen halvparten (9 skinn) til Erik Eriksen for 799 rdr. d. c., og denne selger ved skjøte 23/3 1830 denne del til sønn Lars Eriksen for 200 spd. og føderåd, til faren.

Den 1/5 1837 gir Lars Erik­sen skjøte til Ingeborg LarsdatterNæsten (gift med Ole Monsen) for 570 spd. Begge delene blir således igjen slått sammen, og 24/3 1849 selger arvingen etter Ingeborg Larsdatter (Elton) hele Sveen til Ole Olsen Elton for 1300 spd. Ole Olsen var sønn av Inge­borg Larsdatter i hennes 2. ekteskap med Ole Mikkelsen Todderud.


Fra 1867 er Martinus Nilsen Spangberg eier, fra 1917 hans sønn Johan Spangberg og etter hans død 21/11 1943 hans enke Karen, f. Nordstad.

I 1913 kjøpte Johan Spangberg også Fjetrebekken, og den brukes nå sammen med Sveen. I 1645 hadde Peder Sveen 1 mann og 2 kvinner til hjelp. I 1801 hadde Kristofer Toresen 2 tjenere.

Areal 1939: 230 dek. dyrket, 120 dek. havn og skog (iberegnet Bekken). Gården har vanningsanlegg fra Mjøsa. Våningshuset er bygd i 1880, men uthusene er gamle.

1/10 1802 var Ole Monsen eier. Skyld 1½ hud, takst 900 rdr. Ved sølv­skattens beregning i 1816 er Erik Eriksen eier av Sveen, takst 900 spd. og han betaler i sølv 9 spd. 90 skill.

1818/19 er Erik Eriksen eier av 7½ lispd. - sammenligningstall 5, og Ole Monsen, eier av 7½ lispd., sammenligningstall 9.

1886 er Martinus Spangberg eier av Sveen, Sveplassene og Bekkehagen - skyld mk. 14,34.



De eldste leilendinger vi kjenner var:

Guri 1629-33,

Peder 1634-49,

Ole fra 1650.


Løytnant Ackeleyes datter 1. Anne Dorthea, dp. 27/6 1749 er født i Sveen. Hun ble gift med Alf Andersen Berg (Dælin). Ackeleye hadde dess­uten disse barn: 2. Severine Jørgine, dp. 18/9 1750, 3. Eleonore Dorthea, dp. 1/3 1752, 4. Petronella Aletta, dp. 14/2 1754.

Erik Paulsen Norstad, gift med 1767 Lisbet Mogensdatter Arstad. Barn:

  1. Paul dp. 7/2 1768,
  2. Mogens, dp. 29/10 1769.

Erik Paulsen var eier av n. Godager 1775-83.

Anders Monsen er så blitt eier. Anders Mogensen (1740-1775), gift med Kari Fredriksdatter (1741-) fra Tokstad, f. 1741. Barn:

  1. Anne, f. 1770, gift med Halvor Pedersen Kåterudeie,
  2. Fredrik, dp. 29/3 1772, 1798 gift med Oliv Olsdatter Granberg, Romedal.

Det var skifte etter Anders 12/7 1775 for 700 rdr.


Enken Kari Fredriksdatter ble gift igjen med Ole Andersen. Barn:

  1. Lisbet Olsdatter, dp. 10/1 1777,
  2. Sidsel Olsdatter, dp. 10/1 1779.


Ole Andersen var eier av halve Tokstad 1779.


Lars Larsen og Eli Olsdatter hadde barna:

  1. Eli, dp. 27/3 1777,
  2. Sidsel, dp. 1779.


Kristofer Jensen (Jemlie), dp. 24/7 1740, gift med Berte Pedersdatter. Barn:

  1. Jens, dp. 13/2 1785,
  2. Peder, dp. 17/6 1787,
  3. Margrete, dp. 20/12 1789.
  4. Ole, dp. 1792.


Kristofer Toresen (lille Hovin), 13/1 1801 gift med Kari Kristofersdatter Gaustad. Barn født i Sveen:

  1. Kari, dp. 15/3 1801, d. s. a.
  2. Pernille, dp. 29/8 1802, se ellers Gyrud.

Kristofers far Tore Gundersen ble begravet 1/7 1797 - 68 år gammel.


Om Ole Monsens slekt, se n. Elton.


Erik Eriksen, f. 1756, d. 24/1 1845, gift med Ingeborg Larsdatter (1775-­26/6 1817). Barn:

  1. Lars, dp. 6/5 1804.


Lars Eriksen (1804-7/5 1861), 29/1 1830 gift med Pernille Nilsdatter, f. 9/2 1800 på Helgøy. Barn:

  1. Ingeborg Larsdatter (1829-) (Kjeverudstuen).
  2. Eline Larsdatter (1831-)
  3. Dortea Larsdatter (1833-), gift med Ole Olsen, n. Elton (gbr. s. Elton),
  4. Nils Larsen (1835-), 4/1 1859 gift med Mari Kjeldsdatter Fjetreeie, f. 1832,
  5. Lars Larsen (1839-)

Nils Larsen var veibygger og av hans barn kjennes: a) kjøp­mann Lars Nilsen, Hamar og b) Kristian Nilsen, «Bohave», Oslo (se Prest­åsen), f. 1869.

Ole Olsen og Dorthea Larsdatter hadde 1 sønn født i Sveen:

  1. Ole, f. 24/1 1854. Se ellers Frisholm og Søndre Elton.


Ved skjøte 30/12 1854 solgte Ole Olsen gården til byfogd Even Saxlund for 3800 spd., og han pantsatte gården 26/11 1855 til sine barn Mikael, Andreas, Emil og Hildur Antonie for 2500 rdr. Om høyesterettsassessor Even Sax­lund, se Saxlund.

Peder Gudbrandsen var husmann på Sveen i 1865[2]. Eieren Even Saxlund bodde ikke selv på gården.

Peder Gudbrandsen (1815-) var gift med Maria Johnsdatter (1820-). Hun var fra Helgøya. De hadde barna:

  1. Eli Pedersdatter (1850-)
  2. Mikkel Pedersen (1858-)
  3. Karen Pedersdatter (1860-)
  4. Pauline Pedersdatter (1862-)


Martinus Nilsen Spangberg, f. 18/12 1829, gift med 1. Louise Flisager, Ro­medal, f. 1838, d. 20/3 1870. 1 datter:

  1. Nikoline Martinusdatter (1868-1944), 1899 gift med Lars Kristofersen, ø. Elton, gbr. nordre Elton.
  2. Magnus (1870-1870)
  3. Louise (1870-1870)


Martinus Spang­berg ble 21/6 1883 gift med 2. Lina Johansdatter Stor Skjelve, f. 1846. Barn:

1. Johan, f. 2/3 1885, neste eier,

2. Grete Louise, f. 1/3 1890.


Martinus Spangberg var i mange år regnskapsfører ved Atlungstad brenneri. Han var også musiker og dirigent.


Johan Spangberg, f. 2/3 1885, d. 21/11 1943, gift med Karen Jensdatter Nord­stad. Barnløse. Johan Spangberg var en tid også regnskapsfører ved Stange brenneri, senere direktør ved Vinmonopolets rektifikasjonsanlegg på Storhamar. Han døde plutselig 21/11 1943.

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

Husmannsplasser og utskilte bruk

Disse plassene ble skilt ut fra gården før år 1920:

I 1866 hørte de 2 Sveplasser og Bekkehagen til Sveen. Areal 1866: 78 mål dyrket, 80 mål nat. eng og 104 mål havn og skog, takst 3052 spd.

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[3][4] hovedkilde.

  1. Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
  2. Sveen i folketelling 1865 for Stange herred fra Digitalarkivet
  3. Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjonNettbiblioteket.
  4. Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjonNettbiblioteket.


Alm oestre stange.jpg Svea (Stange gnr. 11/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektetEiendommer i Digital bygdebok for StangeMatrikkelgarder

Koordinater: 60.761585° N 11.080987° Ø