Sveitserstil: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (lager mindre luft i artikkelen) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Kongsvinger stasjon.jpg|Kongsvinger stasjon i 2007|Trond Strandsberg}} | |||
'''Sveitserstilen''' var en populær stilretning i Norge på siste halvdel av [[1800-tallet]]. Stilen er å se på hus, og særlig villaer, fra denne perioden, men siden jernbanens framvekst i Norge sammenfaller med denne stilartens utvikling, er også flere jernbanestasjoner preget av sveitserstil. Langs [[Kongsvingerbanen]] finner man flere stasjoner i sveitserstil. | '''Sveitserstilen''' var en populær stilretning i Norge på siste halvdel av [[1800-tallet]]. Stilen er å se på hus, og særlig villaer, fra denne perioden, men siden jernbanens framvekst i Norge sammenfaller med denne stilartens utvikling, er også flere jernbanestasjoner preget av sveitserstil. Langs [[Kongsvingerbanen]] finner man flere stasjoner i sveitserstil. | ||
==Kjennetegn == | ==Kjennetegn == | ||
Stilen kjennetegnes av utoverhengende tak, symmetri i grunnplanen, store rom og verandautbygg i flere etasjer. Det ble vanlig med høye synlige grunnmurer og større vinduer enn tidligere. Fasadedetaljer av løvsagsarbeid og knipplingsverk gir disse bygningene særpreg. Bygningene var ofte malt i tre forskjellige farger. Èn hovedfarge og to farger som skulle fremheve de arkitektoniske detaljene. Fargene var lyse og dette endret landskapet, spesielt på landsbygda, da bebyggelsen tidligere var preget av tjærebrunt og andre jordfarger. | Stilen kjennetegnes av utoverhengende tak, symmetri i grunnplanen, store rom og verandautbygg i flere etasjer. Det ble vanlig med høye synlige grunnmurer og større vinduer enn tidligere. Fasadedetaljer av løvsagsarbeid og knipplingsverk gir disse bygningene særpreg. Bygningene var ofte malt i tre forskjellige farger. Èn hovedfarge og to farger som skulle fremheve de arkitektoniske detaljene. Fargene var lyse og dette endret landskapet, spesielt på landsbygda, da bebyggelsen tidligere var preget av tjærebrunt og andre jordfarger. | ||
Linje 8: | Linje 7: | ||
Sveitserstilen ble ikke kun å se på nye bygg. Mange eldre hus ble bygd om. Disse fikk høyere loft, veranda-påbygg, nye vinduer og nye tak. Disse endringene samsvarte med de retningslinjene ”[[Sunhedskommisjonen]]” fremmet for å bedre de hygieniske forholdene. [[Ryen (Skedsmo)|Ryen gård]] er et eksempel på ombygging og framstår i dag som en bygning i ren sveitserstil. | Sveitserstilen ble ikke kun å se på nye bygg. Mange eldre hus ble bygd om. Disse fikk høyere loft, veranda-påbygg, nye vinduer og nye tak. Disse endringene samsvarte med de retningslinjene ”[[Sunhedskommisjonen]]” fremmet for å bedre de hygieniske forholdene. [[Ryen (Skedsmo)|Ryen gård]] er et eksempel på ombygging og framstår i dag som en bygning i ren sveitserstil. | ||
Ved århundreskiftet kom [[dragestil|dragestilen]] som en forgreining av sveitserstilen. Stavkirkemotiver som mønekammer og dragehoder ble populært, og materialet skiftet fra panel til tømmer. | Ved århundreskiftet kom [[dragestil|dragestilen]] som en forgreining av sveitserstilen. Stavkirkemotiver som mønekammer og dragehoder ble populært, og materialet skiftet fra panel til tømmer. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
{{thumb høyre|Ryen gård fra nordøst.jpg|Ryen gård fra nordøst|Per Klevan}} | |||
*Lexau, S., Brekke, N. og Nordhagen, P. (2008). ''Norsk arkitekturhistorie'' . Oslo: Samlaget. | *Lexau, S., Brekke, N. og Nordhagen, P. (2008). ''Norsk arkitekturhistorie'' . Oslo: Samlaget. | ||
Sideversjonen fra 9. mai 2013 kl. 13:50
Sveitserstilen var en populær stilretning i Norge på siste halvdel av 1800-tallet. Stilen er å se på hus, og særlig villaer, fra denne perioden, men siden jernbanens framvekst i Norge sammenfaller med denne stilartens utvikling, er også flere jernbanestasjoner preget av sveitserstil. Langs Kongsvingerbanen finner man flere stasjoner i sveitserstil.
Kjennetegn
Stilen kjennetegnes av utoverhengende tak, symmetri i grunnplanen, store rom og verandautbygg i flere etasjer. Det ble vanlig med høye synlige grunnmurer og større vinduer enn tidligere. Fasadedetaljer av løvsagsarbeid og knipplingsverk gir disse bygningene særpreg. Bygningene var ofte malt i tre forskjellige farger. Èn hovedfarge og to farger som skulle fremheve de arkitektoniske detaljene. Fargene var lyse og dette endret landskapet, spesielt på landsbygda, da bebyggelsen tidligere var preget av tjærebrunt og andre jordfarger.
Sveitserstilen ble ikke kun å se på nye bygg. Mange eldre hus ble bygd om. Disse fikk høyere loft, veranda-påbygg, nye vinduer og nye tak. Disse endringene samsvarte med de retningslinjene ”Sunhedskommisjonen” fremmet for å bedre de hygieniske forholdene. Ryen gård er et eksempel på ombygging og framstår i dag som en bygning i ren sveitserstil.
Ved århundreskiftet kom dragestilen som en forgreining av sveitserstilen. Stavkirkemotiver som mønekammer og dragehoder ble populært, og materialet skiftet fra panel til tømmer.
Kilder
- Lexau, S., Brekke, N. og Nordhagen, P. (2008). Norsk arkitekturhistorie . Oslo: Samlaget.
- sveitserstil. () I Store norske leksikon. Hentet fra: http://snl.no/sveitserstil