Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
(Korr og tillegsoppl) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Sven Moren]]''' (fødd [[24. oktober]] [[1871]] i [[Trysil kommune|Trysil]], død [[14. desember]] [[1938]] same staden) var forfattar og gardbrukar. Han | '''[[Sven Moren]]''' (fødd [[24. oktober]] [[1871]] i [[Trysil kommune|Trysil]], død [[14. desember]] [[1938]] same staden) var forfattar og gardbrukar. Han blir rekna som ein stor heimstaddiktar og naturskildrar, og han var òg sterkt engasjert i målsaka og som ungdomsleiar. | ||
==Slekt og familie== | ==Slekt og familie== | ||
Linje 5: | Linje 5: | ||
Han var son av gardbruker [[John Svensen Moren (1845–1923)|John Svensen Moren]] (1845–1923) og [[Hanna Halvorsdatter Buflod (1848–1933)|Hanna Halvorsdatter Buflod]] (1848–1933). | Han var son av gardbruker [[John Svensen Moren (1845–1923)|John Svensen Moren]] (1845–1923) og [[Hanna Halvorsdatter Buflod (1848–1933)|Hanna Halvorsdatter Buflod]] (1848–1933). | ||
Den 2. januar 1907 vart han gift med [[ | Den 2. januar 1907 vart han gift med [[Gudrid Breie (1880–1963)|Gudrid Breie]] (1880–1963) frå [[Ål i Hallingdal]]. Ho var dotter av gardbrukar [[Tollef Larsen Skattebøl (1841–1914)|Tollef Larsen Skattebøl]] og [[Kristi Evjen Noss (1847–1937)|Kristi Evjen Noss]]. Sven og Gudrid Moren fekk fem born: diktaren [[Halldis Moren Vesaas]] (1907–1995), [[Jon Moren|Jon]] (fødd 1909) som overtok garden etter foreldra, kunstmålaren [[Torleiv Moren]] (1911-2009), folkehøgskulestyrar, forfattar og litteraturkritikar [[Sigmund Moren (1913–1996)|Sigmund Moren]] (1913–1996), og yngstebarnet Gudmund som døydde i ungdomen (1913-1927). | ||
==Liv og | ==Liv og virke== | ||
Sven Moren vart fødd på garden [[Mora (gard i Trysil)|Mora]], der han budde det meste av livet. Frå 1889 gjekk han på ungdoms- og mellomskule på [[Elverum]], der han hadde mellom anna [[Olav Andreas Eftestøl]], [[Olav Schulstad]] og [[Lars Eskeland]] som lærarar. Han byrja å skrive i skuleåra, og fekk ros og støtte frå lærarane. Dei første tekstane kom på bokmål, men han vart oppmuntra til å skrive nynorsk, og gjekk over til det. Vinteren 1891/1892 gjekk han på [[Torpeskulen]], starta av [[Eivind Torp]]. Då den i 1892 vart ein privat lærarskule heldt han fram der, men han tok ikkje lærareksamen. I staden vart han vikar for ein av lærarane der, og så følge ein vinter som vikar på folkeskulen i [[Sør-Fron kommune|Sør-Fron]]. Med det tok lærarkarriera slutt, og han reiste heim til Trysil og vart gardbrukar. | |||
Den første diktsamlinga, ''Vers'', gav han ut i 1895 med støtte frå skogeigaren [[Helge Væringsaasen]]. Dei fleste dikta i den er på bokmål, men det er òg ein bok kalla «Norske dikt» som er på nynorsk. Den neste samlinga hjalp Væringsaasen òg til med; ''Hildring'' kom i 1897, og her var alle dikta på nynorsk. Den vart ikkje så godt mottatt, og Sven Moren venta eit kvart hundreår før han gav ut neste samling. | Den første diktsamlinga, ''Vers'', gav han ut i 1895 med støtte frå skogeigaren [[Helge Væringsaasen]]. Dei fleste dikta i den er på bokmål, men det er òg ein bok kalla «Norske dikt» som er på nynorsk. Den neste samlinga hjalp Væringsaasen òg til med; ''Hildring'' kom i 1897, og her var alle dikta på nynorsk. Den vart ikkje så godt mottatt, og Sven Moren venta eit kvart hundreår før han gav ut neste samling. |