Sven Oftedal: Forskjell mellom sideversjoner

kat
(Korrekturendringer)
(kat)
Linje 1: Linje 1:
'''Sven Oftedal''' er født i [[Stavanger]] 3. juni 1905. Han var sønn av redaktøren og politikeren Lars Oftedal (1877-1932) og sønnesønn av presten, predikanten og redaktøren Lars Oftedal (1838-1900). Sven Oftedal døde 23. juni 1948 i Oslo.
'''Sven Oftedal''' ble født i [[Stavanger]] 3. juni 1905. Han var sønn av redaktøren og politikeren Lars Oftedal (1877-1932) og sønnesønn av presten, predikanten og redaktøren Lars Oftedal (1838-1900). Sven Oftedal døde 23. juni 1948 i Oslo.


Oftedal vokste opp i et hjem i Stavanger som hadde to sterke ankerfester. Det ene var partiet Venstre, som farfaren representerte på Stortinget og som faren var statsråd for i tre regjeringer – to ganger som sosialminister (Blehr, Mowinckel I) og én gang som handelsminister (Mowinckel II). Det andre ankerfestet var avisa Stavanger Aftenblad, som farfaren hadde grunnlagt og der faren var redaktør i rekke år. Sven Oftedal brøt med begge disse ankerfestene. Han begynte å studere medisin og meldte seg inn i AUF i 1927 og det Norske Arbeiderparti i 1928, mens han studerte i Oslo. Samtidig ble han grepet av et sterkt sosialpolitisk engasjement. Oftedal ble cand. med. i 1930. Etter endt utdannelse og turnustjeneste åpnet han allmennpraksis i hjembyen Stavanger i 1933. Han etablerte seg i byens østre bydel, der de sosiale og helsemessige behovene var størst. Samtidig engasjerte han og kona Mette (eg. Laura Philippa Merete, f. Ziesler) seg i den lokale avholdsbevegelsen gjennom avholdslaget Frisinn i Stavanger. Han var også idrettslege for Rogaland Arbeideridrettskrets. I 1934 ble Oftedal valgt inn i Stavanger bystyre for Arbeiderpartiet. Han var medlem av en rekke kommunale komiteer. Som kommunalpolitiker interesserte han seg særlig for badesaken og boligsaken, men også for Stavanger-ungdommens fritidsproblemer. I åra fram mot annen verdenskrig markerte Oftedal seg som med klare og tydelige anti-fascistiske meninger. Han ble leder av den lokale Spania-komiteen i Stavanger og var formann i Stavanger-avdelingen av Norsk Folkehjelp. Under krigen ble Oftedal arrestert i april 1941. Han satt først i Stavanger kretsfengsel, siden ble han overflyttet til Grini. Oftedal ble løslatt i mars 1942, men fengslet igjen i oktober samme år. Etter et kort opphold på Grini, ble han sendt til Sachsenhausen. Både under fengselsoppholdet på Grini og i Sachsenhausen gjorde han en stor sosial og medisinsk innsats for sine medfanger. Etter okkupasjonen ble Sven Oftedal sosialminister i Einar Gerhardsens første regjering og fortsatte i stillingen under Gerhardsens annen. Men krigsårenes store påkjenninger og arbeidspresset som statsråd hadde slitt ham ut. Han døde bare 43 år gammel. I hjembyen er det oppkalt en plass etter Sven Oftedal, der det ble reist en bronsestatue av ham i 1950.
Oftedal vokste opp i et hjem i Stavanger som hadde to sterke ankerfester. Det ene var partiet Venstre, som farfaren representerte på Stortinget og som faren var statsråd for i tre regjeringer – to ganger som sosialminister (Blehr, Mowinckel I) og én gang som handelsminister (Mowinckel II). Det andre ankerfestet var avisa Stavanger Aftenblad, som farfaren hadde grunnlagt og der faren var redaktør i rekke år. Sven Oftedal brøt med begge disse ankerfestene. Han begynte å studere medisin og meldte seg inn i AUF i 1927 og det Norske Arbeiderparti i 1928, mens han studerte i Oslo. Samtidig ble han grepet av et sterkt sosialpolitisk engasjement. Oftedal ble cand. med. i 1930. Etter endt utdannelse og turnustjeneste åpnet han allmennpraksis i hjembyen Stavanger i 1933. Han etablerte seg i byens østre bydel, der de sosiale og helsemessige behovene var størst. Samtidig engasjerte han og kona Mette (eg. Laura Philippa Merete, f. Ziesler) seg i den lokale avholdsbevegelsen gjennom avholdslaget Frisinn i Stavanger. Han var også idrettslege for Rogaland Arbeideridrettskrets. I 1934 ble Oftedal valgt inn i Stavanger bystyre for Arbeiderpartiet. Han var medlem av en rekke kommunale komiteer. Som kommunalpolitiker interesserte han seg særlig for badesaken og boligsaken, men også for Stavanger-ungdommens fritidsproblemer. I åra fram mot annen verdenskrig markerte Oftedal seg som med klare og tydelige anti-fascistiske meninger. Han ble leder av den lokale Spania-komiteen i Stavanger og var formann i Stavanger-avdelingen av Norsk Folkehjelp. Under krigen ble Oftedal arrestert i april 1941. Han satt først i Stavanger kretsfengsel, siden ble han overflyttet til Grini. Oftedal ble løslatt i mars 1942, men fengslet igjen i oktober samme år. Etter et kort opphold på Grini, ble han sendt til Sachsenhausen. Både under fengselsoppholdet på Grini og i Sachsenhausen gjorde han en stor sosial og medisinsk innsats for sine medfanger. Etter okkupasjonen ble Sven Oftedal sosialminister i Einar Gerhardsens første regjering og fortsatte i stillingen under Gerhardsens annen. Men krigsårenes store påkjenninger og arbeidspresset som statsråd hadde slitt ham ut. Han døde bare 43 år gammel. I hjembyen er det oppkalt en plass etter Sven Oftedal, der det ble reist en bronsestatue av ham i 1950.
Linje 10: Linje 10:
*Thomsen, Per: «Oftedal, Sven». Artikkel i ''Norsk Biografisk Leksikon'', b. X, Oslo 1949: s. 343f.
*Thomsen, Per: «Oftedal, Sven». Artikkel i ''Norsk Biografisk Leksikon'', b. X, Oslo 1949: s. 343f.


[[Kategori:Stavanger]]
[[Kategori:Personer fra Stavanger kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1905]]
[[Kategori:Dødsfall i 1948]]