7 538
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
;Eiere | ;Eiere | ||
Sverdet som nevnes i 1544, skal være det samme som i dag finnes på bygdesamlingen. Det var frem til 1544 eiet av [[Nils Persson (fl. 1544)|Nils Persson]], da det ble overtatt av [[Per Olsson (fl. 1544)|Per Olsson]]. Siden må sverdet nødvendigvis ha kommet tilbake til Nils | Sverdet som nevnes i 1544, skal være det samme som i dag finnes på bygdesamlingen. Det var frem til 1544 eiet av [[Nils Persson (fl. 1544)|Nils Persson]], da det ble overtatt av [[Per Olsson (fl. 1544)|Per Olsson]]. Siden må sverdet nødvendigvis ha kommet tilbake til Nils som arv, for Nils var Grøvas eneeier, og sverdet skulle således ikke gjenfinnes på Grøva uten at Nils var Pers sønn. | ||
Det går ikke frem av ''[[Vefsn bygdebok]]'' om sverdet omtales i [[arveskifte]]r på [[1700-tallet|1700-]] og [[1800-tallet]]. Den siste [[odel]]sjorden i Grøva ble i [[1897]] solgt på tvangsauksjon.<ref>Skorpen 2012:394.</ref> Hvis brukets løsøre også gikk under hammeren, kan man tenke seg at det ble gitt bud på sverdet. – Sverdet beror nu [1911] i krigskommissær Havigs eie, skrev [[Mikal Jakobsen]] i ''[[Alstahaug Kanikgjeld (bok)|Alstahaug Kanikgjeld]]'' ([[1922]]).<ref>Jakobsen 1922:85.</ref> | Det går ikke frem av ''[[Vefsn bygdebok]]'' om sverdet omtales i [[arveskifte]]r på [[1700-tallet|1700-]] og [[1800-tallet]]. Den siste [[odel]]sjorden i Grøva ble i [[1897]] solgt på tvangsauksjon.<ref>Skorpen 2012:394.</ref> Hvis brukets løsøre også gikk under hammeren, kan man tenke seg at det ble gitt bud på sverdet. – Sverdet beror nu [1911] i krigskommissær Havigs eie, skrev [[Mikal Jakobsen]] i ''[[Alstahaug Kanikgjeld (bok)|Alstahaug Kanikgjeld]]'' ([[1922]]).<ref>Jakobsen 1922:85.</ref> | ||