Sverdet fra Grøva: Forskjell mellom sideversjoner

{{Thumb|Sverdet fra Grøva Jakobsen 1922.png|Sverdet som avbildet i ''[[Alstahaug Kanikgjeld (bok)|Alstahaug Kanikgjeld]]'' ([[1922]])}}

'''[[Sverdet fra Grøva]]''' nevnes først i [[Skinnbrevene fra Grøva|to skinnbrev]] av den [[16. november]] [[1544]] (jf. [[Diplomatarium Norvegicum|DN]] XIII 676 og 677) angående en eiendomshandel i [[Grøva (Vefsn gnr. 20)|Grøva]] i [[Vefsn kommune|Vefsn]], [[Nordland]].<ref>Svare 1974:375.</ref> Sverdet var del av betalingen som [[Nils Persson (fl. 1544)|Nils Persson]] gav for gården. Det skal være identisk med sverdet som i dag finnes hos [[Vefsn museum]].

Sverdet skal være av typen [[landsknekt]]sverd, som var vanlig i første halvdel av [[1500-tallet]].<ref>''Store norske leksikon'' 2014.</ref> Bladet er 98 centimeter langt.<ref>Svare 1974:379.</ref>

Sammen med Nils Perssons bakgrunn i jordeiende bondestand kan landsknektsverdet antyde at Nils var soldat eller av [[setesvein]]- eller [[væpner]]slekt, men det kan for all del også være en gjenstand som man hadde kjøpt til pynt. Sverdets verdi taler likevel minst for det sistnevnte. I forbindelse med handelen i 1544 ble sverdet priset likt med en [[okse]], nemlig til en [[mark]].<ref>Svare & Edvardsen 1974:379.</ref> I alt betalte Nils en [[hest]], en okse, et sverd, fire [[sølvskje]]er, to [[alen]] [[deventer]] og [[Kjele|kopperkjele]] for en halvdel av Grøva.