Sverdet fra Grøva: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(korr egen skrivefeil)
Ingen redigeringsforklaring
 
(13 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Sverdet fra Grøva]]''' nevnes først i [[Skinnbrevene fra Grøva|to skinnbrev]] av den [[16. november]] [[1544]] (jf. [[Diplomatarium Norvegicum|DN]] XIII 676 og 677) angående en eiendomshandel i [[Grøva (Vefsn, gnr. 20)|Grøva]] i [[Vefsn kommune|Vefsn]], [[Nordland]].<ref>Svare 1974:375.</ref> Sverdet var del av betalingen som [[Nils Persson (fl. 1544)|Nils Persson]] gav for gården. Det skal være identisk med sverdet som i dag finnes hos [[Vefsn museum]]. Bladet er 98 centimeter langt.<ref>Svare 1974:379.</ref>
{{Thumb|Sverdet fra Grøva Helgeland Museum.jpg|[[Sverdet fra Grøva]] har tilhørt [[Nils Person (n. 1544)|Nils Person]]. Det befinner seg i dag hos [[Helgeland museum|Helgeland Museum]].}}
{{Thumb|Sverdet fra Grøva Jakobsen 1922.png|Sverdet som avbildet i ''[[Alstahaug Kanikgjeld (bok)|Alstahaug Kanikgjeld]]'' ([[1922]]).}}
 
'''[[Sverdet fra Grøva]]''' er et [[landsknekt]]sverd som angivelig befinner seg på [[Vefsn bygdesamling|bygdesamlingen i Vefsn]]. Sverdet skal være det samme som nevnes i [[Skinnbrevene fra Grøva|to skinnbrev]] av den [[16. november]] [[1544]] (jf. ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' XIII 676, 677) angående et [[jord]]salg i [[Grøva (Vefsn gnr. 21)|Grøva]] i [[Vefsn kommune]], [[Nordland]].<ref>Svare 1974:375.</ref> Sverdet var del av betalingen som [[Nils Person (n. 1544)|Nils Person]] gav for gården.
 
== Informasjon ==
;Beskaffenhet
Sverdet som i dag finnes [[Vefsn bygdesamling|bygdesamlingen i Vefsn]], er av typen [[landsknekt]]sverd, som var vanlig i første halvdel av [[1500-tallet]].<ref>''Store norske leksikon'' 2014.</ref> Bladet er 98 centimeter langt.<ref>Svare 1974:379.</ref>
 
;Eiere
Sverdet som nevnes i 1544, skal være det samme som i dag finnes på bygdesamlingen. Det var frem til 1544 eiet av [[Nils Person (n. 1544)|Nils Person]], da det ble overtatt av [[Per Olavson (n. 1544)|Per Olavson]]. Siden må sverdet nødvendigvis ha kommet tilbake til Nils som arv, for Nils var Grøvas eneeier, og sverdet skulle således ikke gjenfinnes på Grøva uten at Nils var Pers sønn.
 
Det går ikke frem av ''[[Vefsn bygdebok]]'' om sverdet omtales i [[arveskifte]]r på [[1700-tallet|1700-]] og [[1800-tallet]]. Den siste [[odel]]sjorden i Grøva ble i [[1897]] solgt på tvangsauksjon.<ref>Skorpen 2012:394.</ref> Hvis brukets løsøre også gikk under hammeren, kan man tenke seg at det ble gitt bud på sverdet. – Sverdet beror nu [1911] i krigskommissær Havigs eie, skrev [[Mikal Jakobsen]] i ''[[Alstahaug Kanikgjeld (bok)|Alstahaug Kanikgjeld]]'' ([[1922]]).<ref>Jakobsen 1922:85.</ref>
 
;Historisk kontekst
I forbindelse med handelen i 1544 ble sverdet priset likt med en [[okse]], nemlig til en [[mark]]s verdi.<ref>Svare & Edvardsen 1974:379.</ref> I alt betalte Nils en [[hest]], en okse, et sverd, fire [[Sølvskje|(sølv)skjeer]], to [[alen]] [[deventer]] og en [[Kjele|kopperkjele]] for en halvdel av Grøva. Når den andre halvdelen av gården regnes med, stod sverdet for fem-seks prosent av vederlaget på vel atten mark.<ref>Svare & Edvardsen 1974:381.</ref>
 
== Se også ==
* [[Skinnbrevene fra Grøva]]


== Referanser ==
== Referanser ==
{{Reflist}}
<small>{{Reflist}}</small>


== Litteratur ==
== Litteratur ==
* {{Vefsn bygdebok b 1}}
* [[Kjell Jacobsen|Jacobsen, Kjell]] [[1970]]. «Glimt fra Vefsn bygdesamling». I [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018030781322_001 ''Årbok for Helgeland 1970''], red. Sigurd Arneklev, pp. 100-103. Nesna: [[Helgeland Historielag]].
* {{Jakobsen 1922}}
* ''[[Store norske leksikon]]'' [[2014]]. «sverd – våpen». Senest endret [[23. oktober]]. https://snl.no/sverd_-_v%C3%A5pen
* {{Svare/Edvardsen 1974}}


{{DEFAULTSORT:Sverdet fra Grøva}}
{{DEFAULTSORT:Sverdet fra Grøva}}
[[Kategori:1540-åra]]
[[Kategori:1540-åra]]
[[Kategori:Våpen]]
[[Kategori:Blankvåpen]]
[[Kategori:Kulturminner fra middelalderen]]
[[Kategori:Vefsn kommune]]
[[Kategori:Vefsn kommune]]
{{bm}}