Sverre Grøtter: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(setter inn portrett og galleri)
Ingen redigeringsforklaring
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Sverre Grøtter.jpg|Sverre Grøtter.|Hentet fra ''Studentene fra 1933'' (1958)}}
{{thumb|Sverre Grøtter.jpg|Sverre Grøtter.|Hentet fra ''Studentene fra 1933'' (1958)}}


'''[[Sverre Grøtter]]''' (født [[9. august]] [[1913]] i [[Larvik]], død [[19. april]] [[1994]]) var direktør og siviløkonom. Foreldre var kjøpmann Søren Nilsen og hustru Edle Kathrine Larsen.
'''[[Sverre Grøtter]]''' (født [[9. august]] [[1913]] i [[Larvik]], død [[19. april]] [[1994]] i [[Oslo]]) var direktør og siviløkonom. Foreldre var kjøpmann Søren Nilsen og hustru Edle Kathrine, f. Larsen.


Grøtter tok examen artium i 1933, eksamen ved [[Sandefjord handelsgymnas]] i 1934 og diplomeksamen ved [[Norges handelshøyskole]] i 1944. I 1936-1941 drev han  kolonialforretning i familiens gård, [[Øvre Fritzøegate]] 14 A, på [[Langestrand]].  
Grøtter tok examen artium i 1933, eksamen ved [[Sandefjord handelsgymnas]] i 1934 og diplomeksamen ved [[Norges handelshøyskole]] i 1944. I 1936-1941 drev han  kolonialforretning i familiens gård, [[Øvre Fritzøegate]] 14 A, på [[Langestrand]].  
Linje 7: Linje 7:
I 1943 ble han ansatt som driftsøkonom hos J. Jacobsen Trikotasjefabrikk i 1943 og som soussjef<ref> [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007012601039#247 ''Næringslivets menn i Norden : biografisk håndbok over ledere av skandinaviske firmaer'', Oslo 1950 s. 230]</ref> i 1946.
I 1943 ble han ansatt som driftsøkonom hos J. Jacobsen Trikotasjefabrikk i 1943 og som soussjef<ref> [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007012601039#247 ''Næringslivets menn i Norden : biografisk håndbok over ledere av skandinaviske firmaer'', Oslo 1950 s. 230]</ref> i 1946.


Grøtter ble ansatt som administerende direktør i Hjula Veverier A/S i 1955 og som administrerende direktør i Mekaniske Verksteders Landsforening 1. mars 1958.<ref> [http://www.nb.no/nbsok/nb/e48341bc05f7db84b2be7d254b4131ad?index=14#205 ''Teknologi i virksomhet: Norsk verkstedsindustri etter 1840'', Oslo 1989, s. 204]</ref>
Grøtter ble ansatt som administerende direktør i [[Hjula Væverier|Hjula Veverier A/S]] i 1955 og som administrerende direktør i Mekaniske Verksteders Landsforening 1. mars 1958.<ref> [http://www.nb.no/nbsok/nb/e48341bc05f7db84b2be7d254b4131ad?index=14#205 ''Teknologi i virksomhet: Norsk verkstedsindustri etter 1840'', Oslo 1989, s. 204]</ref>


Han ble i 1962 direktør for Christiania Portland Cementfabrikk, administrerende direktør på samme sted fra 1965 og - etter en fusjon mellom tre sementfabriker - var han administrerende direktør for A/S Norcem 1968<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090204047#140 Mæland, Helge: ''Med samarbeid som våpen: Dalen arbeiderforening 75 år: 1924-1999'', Skien 1999, s. 139]</ref>-1973. Grøtter var ordfører i sentralstyret for [[Norsk Arbeidsgiverforening]] 1972-1975.<ref> Petersen, E: ''Norsk Arbeidsgiverforening 1950-1975'', Oslo 1975</ref> Han var også styremedlem av Norsk Utviklingshjelp 1962-1968.
Han ble i 1962 direktør for [[Christiania Portland Cementfabrik]] (CPC), administrerende direktør på samme sted fra 1965 og - etter en fusjon mellom tre sementfabriker - var han administrerende direktør for A/S Norcem 1968<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090204047#140 Mæland, Helge: ''Med samarbeid som våpen: Dalen arbeiderforening 75 år: 1924-1999'', Skien 1999, s. 139]</ref>-1973. Grøtter var ordfører i sentralstyret for [[Norsk Arbeidsgiverforening]] 1972-1975.<ref> Petersen, E: ''Norsk Arbeidsgiverforening 1950-1975'', Oslo 1975</ref> Han var også styremedlem av Norsk Utviklingshjelp 1962-1968.


Ved Kongelig resolusjon av 18. september 1970 nedsatte Industridepartmentet et utvalg, som ble bedt om å fremme forslag om en framtidig organisasjon av statlige kontinentalsokkelsaker. Grøtter ble medlem.<ref> [http://www.nb.no/nbsok/nb/bbbceda3598eff1649e7427d055f12f2?index=16#54 Lerøen, Bjørn Vidar: ''1001 brønn'', Stavanger 1997, s. 51]</ref>
Ved Kongelig resolusjon av 18. september 1970 nedsatte Industridepartmentet et utvalg, som ble bedt om å fremme forslag om en framtidig organisasjon av statlige kontinentalsokkelsaker. Grøtter ble medlem.<ref> [http://www.nb.no/nbsok/nb/bbbceda3598eff1649e7427d055f12f2?index=16#54 Lerøen, Bjørn Vidar: ''1001 brønn'', Stavanger 1997, s. 51]</ref>


Styreformann [[Alf Ihlen]] i [[Den Norske Creditbank|DnC]] utså Grøtter som sin etterfølger. Det var imidlertid vanskelig å få frigjørt ham, fordi styret i Christiania Portland Cementfabrikk nødig ville slippe ham så mye løs at han kunne gå inn i DnCs styre. Ihlen ga seg ikke, og etter to års bedarbeidelse ble Grøtter medlem av bankens styre i 1964. Han overtok som styreformann etter Ihlen i 1972<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062504046#178 ''En storbank i blandingsøkonomien: Den Norske Creditbank 1957-1982'', Oslo 1982, s. 175]</ref> og satt til 1982.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062504046#301 ''En storbank i blandingsøkonomien: Den Norske Creditbank 1957-1982'', Oslo 1982, s. 298]</ref>
Styreformann [[Alf Ihlen]] i [[Den norske Creditbank|DnC]] utså Grøtter som sin etterfølger. Det var imidlertid vanskelig å få frigjørt ham, fordi styret i Christiania Portland Cementfabrikk nødig ville slippe ham så mye løs at han kunne gå inn i DnCs styre. Ihlen ga seg ikke, og etter to års bedarbeidelse ble Grøtter medlem av bankens styre i 1964. Han overtok som styreformann etter Ihlen i 1972<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062504046#178 ''En storbank i blandingsøkonomien: Den Norske Creditbank 1957-1982'', Oslo 1982, s. 175]</ref> og satt til 1982.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062504046#301 ''En storbank i blandingsøkonomien: Den Norske Creditbank 1957-1982'', Oslo 1982, s. 298]</ref>


Sverre Grøtters søster var forfatteren [[Margit Bredvei]].
Sverre Grøtters søster var forfatteren [[Margit Bredvei]].
Skribenter
87 027

redigeringer