Sverre Poulsen: Forskjell mellom sideversjoner

 
(12 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Folkvang Sandaker1.jpg|Det nybygde [[Folkvang boligselskap]] ut mot [[Hans Nielsen Hauges gate (Oslo)|Hans Nielsen Hauges gate]] med de to store [[karré]]ene med parken imellom og med Hans Nielsen Hauges gate i forkant.|[[Hans Christian Christoffersen]]/[[Oslo Museum]]|1933}}
{{thumb|Sverre Poulsen.png|Sverre Poulsen.|''Studentene fra 1910'' (1935), s. 275}}
'''[[Sverre Poulsen]]''' (født [[31. oktober]] [[1892]] i [[Seljord]], død [[23. september]] [[1987]] i [[Oslo]]) var arkitekt. Han sto bak en rekke boliger, både blokkbegyggelse og eneboliger, samt andre typer bygninger, hovedsakelig i Oslo og i [[Funksjonalisme|funksjonalistisk stil]].
'''[[Sverre Poulsen]]''' (født [[31. oktober]] [[1892]] i [[Seljord]], død [[23. september]] [[1987]] i [[Oslo]]) var arkitekt. Han sto bak en rekke boliger, både blokkbegyggelse og eneboliger, samt andre typer bygninger, hovedsakelig i Oslo og i [[Funksjonalisme|funksjonalistisk stil]].


Linje 5: Linje 5:
Poulsen var sønn av sokneprest Vilhelm Poulsen (1845–1899) fra [[Oslo|Christiania]] og Petrea Vilhelmine «Mina» Tandberg Ebbesen (1851–) fra [[Sandefjord]]. Han var yngst av seks søsken, blant dem var senere sokneprest i [[Modum prestegjeld]] [[Eystein Poulsen (1879–1971)|Eystein Poulsen]] (1879–1971).
Poulsen var sønn av sokneprest Vilhelm Poulsen (1845–1899) fra [[Oslo|Christiania]] og Petrea Vilhelmine «Mina» Tandberg Ebbesen (1851–) fra [[Sandefjord]]. Han var yngst av seks søsken, blant dem var senere sokneprest i [[Modum prestegjeld]] [[Eystein Poulsen (1879–1971)|Eystein Poulsen]] (1879–1971).


Han hadde tydekigvis store deler av sin barndom i de sentrale deler av Kristianias vestkant, I [[folketellingen for 1900]] (året etter faren døde) er familien med også andre slektninger og en hushjelp registrert i første etasje i forhuset i [[Pilestredet (Oslo)|Pilestrædet]] 57 og i [[folketellingen i 1910]] han sammen med moren, de hjemmeboende søsknene, samt en svigerinne og en niese og en hushjelp i [[Oscars gate (Oslo)|Oscars gate]] 1C.
Han hadde tydekigvis store deler av sin barndom i de sentrale deler av Kristianias vestkant, I [[folketellingen for 1900]] (året etter faren døde) er familien med også andre slektninger og en hushjelp registrert i første etasje i forhuset i [[Pilestredet (Oslo)|Pilestrædet]] 57 og i [[folketellingen i 1910]] han sammen med moren, de hjemmeboende søsknene, samt en svigerinne og en niese og en hushjelp i [[Oscars gate (Oslo)|Oscars gate]] 1C.


Han ble gift med [[Bergliot Matina Schjelderup (1894–)|Bergliot Matina Schjelderup]] (1894–) fra [[Kragerø]].
Han ble gift med [[Bergliot Matina Schjelderup (1894–)|Bergliot Matina Schjelderup]] (1894–) fra [[Kragerø]].


Han er gravlagt på [[Vestre Aker kirkegård]].
Han er gravlagt sammen med sin hustru på [[Vestre Aker kirkegård]].


== Utdanning ==
== Utdanning ==
Linje 23: Linje 23:


== Virke ==
== Virke ==
{{thumb|Folkvang Sandaker1.jpg|Det nybygde [[Folkvang boligselskap]] ut mot [[Hans Nielsen Hauges gate (Oslo)|Hans Nielsen Hauges gate]] med de to store [[karré]]ene med parken imellom og med Hans Nielsen Hauges gate i forkant.|[[Hans Christian Christoffersen]]/[[Oslo Museum]]|1933}}
Poulsen var etter utdannelsen assistent hos arkitekt [[Ole Sverre]] i Kristiania i to år og ble deretter i 1918 ansatt hos Boligdirektøren, Kristiania kommune hvor han arbeidet fram til 1925.
Poulsen var etter utdannelsen assistent hos arkitekt [[Ole Sverre]] i Kristiania i to år og ble deretter i 1918 ansatt hos Boligdirektøren, Kristiania kommune hvor han arbeidet fram til 1925.


Linje 29: Linje 30:
Han var redaktør av fagbladet ''Byggekunst'' i årene 1927 til 1932.
Han var redaktør av fagbladet ''Byggekunst'' i årene 1927 til 1932.


Hans mest kjente arbeider er preget av den internasjonale [[funksjonalismen]] som det store boligkomplekset [[Folkvang boligselskap|Folkvang A/S]] for [[Brødrene Johnsen]] på [[Sandaker (strøk)|Sandaker]] i Oslo (1932–1933) og [[Lamellblokker på Marienlyst|de store lamellblokkene på Marienlyst]] (1936–1938) og boligområdet Sletta ved [[Sogn hageby]] (1950) som består av tre-etasjes betongblokker med saltak.
Han uttale selv at han var mest opptatt av eneboliger, men hans mest kjente arbeider er blokkbebyggelse preget av den internasjonale [[funksjonalismen]] som det store boligkomplekset [[Folkvang boligselskap|Folkvang A/S]] for [[Brødrene Johnsen]] på [[Sandaker (strøk)|Sandaker]] i Oslo (1932–1933) og [[Lamellblokker på Marienlyst|de store lamellblokkene på Marienlyst]] (1936–1938) og boligområdet Sletta i [[Nils Bays vei]] (1950) som består av tre-etasjes betongblokker med saltak.
 
Denne bebyggelsen etter krigen er et typisk utttrykk for den tids utbygging som har en strengt ordnet husgruppering rundt rektangulære gressplener, i motsetning til den noe friere plassering som ellers var vanlig.


== Arbeider ==
== Arbeider ==
Alle arbeider er i Oslo, med mindre annet er oppgitt.
Alle arbeider er i Oslo, med mindre annet er oppgitt.


* [[Grefsenkollen restaurant|Grefsenkollen restaurant og sportstue]] (1924–1927)
* [[Gulsrud kirke]], [[Modum]] (1931)
* [[Dalheimveien (Oslo)|Dalheimveien]] 9, villa (1932)
* [[Folkvang boligselskap]] (1932-1933):
** [[Grefsenveien]] 5
** [[Brettevilles gate]] 5-27
** [[Hans Nielsen Hauges gate (Oslo)|Hans Nielsen Hauges gate]] 4-30
** [[Borger Withs gate]] 2-8
* [[Gråkammen tennisklubb]] (ca. 1935)
* [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 116 sammen med Theo. Kølbel (1936)
* Del av [[Lamellblokker på Marienlyst|lamellblokkene på Marienlyst]]:
** [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 104, 106, 108, 110 (1936)
** [[Suhms gate]] 18, 20 (1937–1938)
** [[Harald Hårfagres gate (Oslo)|Harald Hårfagres gate]] 10, 12 (1938)
* [[Nils Bays vei]] 52-84, Sletta boligområde (ca. 1950)
* [[Blindernveien]] 2 og 4: To 11-etasjers [[Punktblokk|punktblokker]] oppført primært for ansatte ved UiO og NRK; populært kalt «Uni-Kring» (1958-1959)


== Galleri ==
== Galleri ==
<gallery>
<gallery>
Fil:Grefsenkollen restaurant Oslo 2012.jpg|[[Grefsenkollen restaurant]], opprinnelig bygget for [[Ringnes bryggeri]], åpnet i 1927.{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
Fil:Grefsenkollen restaurant Oslo 2012.jpg|[[Grefsenkollen restaurant]], opprinnelig bygget for [[Ringnes bryggeri]], åpnet i 1927.{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
Fil:Gulsrud kapell, Modum - no-nb digifoto 20151020 00146 NB MIT FNR 03088.jpg|[[Gulsrud kirke]]{{byline|[[Mittet & Co.]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
Fil:Gulsrud kapell, Modum - no-nb digifoto 20151020 00146 NB MIT FNR 03088.jpg|[[Gulsrud kirke]]{{byline|[[Mittet & Co.]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1939-1949}}
Fil:Harald Hårfagres gate 1939.jpg|[[Lamellblokker på Marienlyst|lamellblokkene på Marienlyst]], fra høyre: [[Suhms gate]] 18, [[Harald Hårfagres gate (Oslo)|Harald Hårfagres gate]] 12, Harald Hårfagres gate 10 og [[Hammerstads gate (Oslo)|Hammerstads gate]] 21.{{byline|[[Anders Beer Wilse]]|ca 1939}}
Fil:Harald Hårfagres gate 1939.jpg|[[Lamellblokker på Marienlyst|Lamellblokkene på Marienlyst]], fra høyre: [[Suhms gate]] 18, [[Harald Hårfagres gate (Oslo)|Harald Hårfagres gate]] 12, Harald Hårfagres gate 10 og [[Hammerstads gate (Oslo)|Hammerstads gate]] 21.{{byline|[[Anders Beer Wilse]]|ca 1939}}
 
Fil:Sletta Nils Bays vei.jpg|Sletta boligområde, [[Nils Bays vei]] 52-84.{{byline|[Teigens Fotoatelier]]/[[Norsk Teknisk Museum]]}}
Fil:Blindernveien 2 Oslo 01.JPG|[[Blindernveien]] 2.{{byline|[[Chris Nyborg]]|2016}}
Fil:Blindernveien 4 Oslo 01.JPG|[[Blindernveien]] 4.{{byline|[[Chris Nyborg]]|2016}}
</gallery>
</gallery>


Skribenter
87 027

redigeringer