Skribenter
87 027
redigeringer
→Rettsoppgjøret
| (5 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
==Andre verdenskrig== | ==Andre verdenskrig== | ||
{{thumb|Skallum.jpg|Våningshuset på [[Skallum (gård i Bærum)|Skallum]], hvor Lie, Rogstad og Riisnæs forskanset seg|[[AB-leksikon]]}} | |||
{{thumb|Skallum 1945.jpg|Fra venstre: Riisnæs, [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]] og [[Henrik Rogstad]] utenfor hovedbygniingen på [[Skallum (Bærum gnr 16)|Skallum]]|Hans K. Aamodt/[[Bærum bibliotek]]|1945}} | |||
I januar 1940 ble han av Stortinget oppnevnt til å etterforske tysk spionasje i Norge. Da [[angrepet på Norge 1940|angrepet på Norge]] kom den [[9. april]] 1940 var han redd for NS på grunn av sammenstøtet med dem i 1936, og i mai og juni ønsket han å samarbeide direkte med tyskerne uten å blande inn NS. Men tyske venner anbefalte ham å kontakte Quisling, og den 6. juli 1940 meldte han seg inn i partiet. Under riksrådsforhandlingene spilte han rollen som tyskernes mann, og han ble den [[25. september]] 1940 utnevnt til [[De kommissariske statsråder|kommissarisk justisminister]]. Samme høst var han hovedmannen bak opprettelsen av [[Folkedomstolen]] og utnevnelsen av nye høyesterettsdommere. | I januar 1940 ble han av Stortinget oppnevnt til å etterforske tysk spionasje i Norge. Da [[angrepet på Norge 1940|angrepet på Norge]] kom den [[9. april]] 1940 var han redd for NS på grunn av sammenstøtet med dem i 1936, og i mai og juni ønsket han å samarbeide direkte med tyskerne uten å blande inn NS. Men tyske venner anbefalte ham å kontakte Quisling, og den 6. juli 1940 meldte han seg inn i partiet. Under riksrådsforhandlingene spilte han rollen som tyskernes mann, og han ble den [[25. september]] 1940 utnevnt til [[De kommissariske statsråder|kommissarisk justisminister]]. Samme høst var han hovedmannen bak opprettelsen av [[Folkedomstolen]] og utnevnelsen av nye høyesterettsdommere. | ||
I 1941 deltok han i det tyske felttoget i Jugoslavia som krigskorrespondent i ''[[1. SS-Panzer-Division Leibstandarte SS «Adolf Hitler»|Leibstandarte-SS Adolf Hitler]]'' under ledelse av den beryktede Josef «Sepp» Dietrich. | I 1941 deltok han i det tyske felttoget i Jugoslavia som krigskorrespondent i ''[[1. SS-Panzer-Division Leibstandarte SS «Adolf Hitler»|Leibstandarte-SS Adolf Hitler]]'' under ledelse av den beryktede Josef «Sepp» Dietrich. | ||
{{utdypende artikkel|Politiets særdomstol}} | |||
Han var også hovedmannen bak opprettelsen av [[Politiets særdomstol]] i 1943 i forbindelse med saken mot og henrettelsen av [[Gunnar Eilifsen]], som fastslo at politiet, [[Førergarden]] og [[Germanske SS Norge]] var underlagt militær straffelov, og dermed kunne dømmes til døden for ordrenekt. Riisnæs var en pådriver under [[deportasjonen av jødene]] høsten 1942. | Han var også hovedmannen bak opprettelsen av [[Politiets særdomstol]] i 1943 i forbindelse med saken mot og henrettelsen av [[Gunnar Eilifsen]], som fastslo at politiet, [[Førergarden]] og [[Germanske SS Norge]] var underlagt militær straffelov, og dermed kunne dømmes til døden for ordrenekt. Riisnæs var en pådriver under [[deportasjonen av jødene]] høsten 1942. | ||
Han var den fremste [[Pangermanisme|pangermanisten]] innen NS, og ble en sentral mann i [[Germanske SS Norge]], hvor han ble en ideologisk leder og venn av [[frontkjemper]]ne. Han ga i 1943 ut boken ''Nasjonalsosialistenes livssyn'', der han forfektet et pangermansk verdensbilde. | Han var den fremste [[Pangermanisme|pangermanisten]] innen NS, og ble en sentral mann i [[Germanske SS Norge]], hvor han ble en ideologisk leder og venn av [[frontkjemper]]ne. Han ga i 1943 ut boken ''Nasjonalsosialistenes livssyn'', der han forfektet et pangermansk verdensbilde. | ||
I januar 1944 jobbet han med planer for å mobilisere 75 000 norske ungdommer til militær arbeidsinnsats nær fronten i Finland. Notatet om dette kom i hendene på [[Hjemmefronten]], og planene ble skrinlagt. Etter likvideringen av politigeneral [[Karl Marthinsen]] deltok han personlig ved henrettelsene som ble utført som represalier. | I januar 1944 jobbet han med planer for å mobilisere 75 000 norske ungdommer til militær arbeidsinnsats nær fronten i Finland. Notatet om dette kom i hendene på [[Hjemmefronten]], og planene ble skrinlagt. Etter likvideringen av politigeneral [[Karl Marthinsen]] deltok han personlig ved henrettelsene som ble utført som represalier. | ||
| Linje 28: | Linje 30: | ||
== Rettsoppgjøret == | == Rettsoppgjøret == | ||
{{thumb|Rettsoppgjøret.jpg|Landsviktiltalte i varetekt som er satt inn i liktransporten fra [[Trandumskogen]] i juni 1945. Fra venstre: [[Orvar Sæther]], [[Thorstein Fretheim]], [[Gulbrand Bergsjø]], [[Egil Reichborn-Kjennerud]], [[Ørger Marius Solbjør]] og Sverre Riisnæs.|''[[Arbeiderbladet]]''/[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]|1945}} | |||
Han deltagelse i henrettelser og deportasjonen av jødene gjorde det sannsynlig at han ville bli dømt til døden under [[rettsoppgjøret]], men hans underlige oppførsel under rettssaken som ble åpnet 3. juni 1947, og psykiateres tvil om hans tilregnelighet førte til rettsforhandlingene ble avbrutt 9. juni og at han i stedet ble underlagt ny psykiatrisk observasjon. Riisnæs hadde god fagkunnskap i hva som må til for å bli erklært strafferettslig utilregnelig og slik slippe dom og dermed redde livet. Fagkunnskapen var uenig og hadde vanskeligheter med å sette presise diagnoser på hva som plaget Riisnæs; en rekke diagnoser og kombinasjoner av disse ble lansert uten særlig overbevisning. | Han deltagelse i henrettelser og deportasjonen av jødene gjorde det sannsynlig at han ville bli dømt til døden under [[rettsoppgjøret]], men hans underlige oppførsel under rettssaken som ble åpnet 3. juni 1947, og psykiateres tvil om hans tilregnelighet førte til rettsforhandlingene ble avbrutt 9. juni og at han i stedet ble underlagt ny psykiatrisk observasjon. Riisnæs hadde god fagkunnskap i hva som må til for å bli erklært strafferettslig utilregnelig og slik slippe dom og dermed redde livet. Fagkunnskapen var uenig og hadde vanskeligheter med å sette presise diagnoser på hva som plaget Riisnæs; en rekke diagnoser og kombinasjoner av disse ble lansert uten særlig overbevisning. | ||
Han ble derfor i august 1947 sendt til [[Reitgjerdet sykehus]] i [[Trondheim]], hvor det imidlertid var fullt slik at han ble sittende tre måneder på det gamle [[Kriminalasylet | Han ble derfor i august 1947 sendt til [[Reitgjerdet sykehus]] i [[Trondheim]], hvor det imidlertid var fullt slik at han ble sittende tre måneder på det gamle [[Kriminalasylet (Trondheim)|Kriminalasylet]] i Trondheim under svært enkle forhold og måtte sove i halm, uten sengetøy. På Reitgjerdet hadde fortsatt Riisnæs å ha en underlig oppførsel under den nye observasjonen. Han hevdet han var Hitlers lovmessige arvtaker og forlangte å bli tiltalt deretter av personalet og de andre pasientene. Han skrev i denne perioden noen ganske uforståelige brev til familien. En uttalelse fra legen på Reitgjerdet fra juni 1948 ble han erklært sinnssyk og at straffesaken mot ham skal stilles i bero i henhold til straffeprosesslovens §285, når tiltalte er sinnssyk. Etterhvert avtok den eksentriske oppførselen, og krigen kom mer på avstand for alle, inkludert Riisnæs, men ikke minst for samfunnet omkring. I motsetning til mange andre ble Riisnæs friskere av å være innesperret, og skrøt etterhvert av at han hadde manipulert legene til å erklære ham syk. Han fikk etterhvert kvalifisert arbeid som ansvarlig for sykehusets bibliotek og viste gode talenter med blomsterbed og hageanlegg. | ||
==Etterkrigstid== | ==Etterkrigstid== | ||
| Linje 40: | Linje 43: | ||
Allerede året etter, i 1989, ga [[Nils Johan Ringdal]] ut «psykobiografien» ''Gal mann til rett tid'' om Riisnæs på Aschehoug. | Allerede året etter, i 1989, ga [[Nils Johan Ringdal]] ut «psykobiografien» ''Gal mann til rett tid'' om Riisnæs på Aschehoug. | ||
8. mai 2020 ble et intervju Riisnæs ga umiddelbart etter overgivelsen frigitt. Her forteller han om de siste timene, fra hans kone og sønn reiste fra hjemmet i [[St. Edmunds vei]] i 11-tiden 8. mai, hvor hn skulle ha begått selvmord med giftpiller han hadde fått av NS-legen [[Hans Eng]], men ble hentet av [[Olaf T. Lindvig]] og fraktet til Skallum og Rogstads og Lies dødsfall. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 45: | Linje 50: | ||
* Bård Siem: [https://www.nrk.no/dokumentar/xl/ministeren-som-skaut-under-avrettingar-1.12257942 «Ministeren som skaut under avrettingar»], nrk.no 9. april 2015 | * Bård Siem: [https://www.nrk.no/dokumentar/xl/ministeren-som-skaut-under-avrettingar-1.12257942 «Ministeren som skaut under avrettingar»], nrk.no 9. april 2015 | ||
* Ringdal, Nils Johan: ''Gal mann til rett tid'', [[Aschehoug forlag|Aschehoug]], Oslo, 1989, ISBN 82-03-16110-3, {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013060406056}} | * Ringdal, Nils Johan: ''Gal mann til rett tid'', [[Aschehoug forlag|Aschehoug]], Oslo, 1989, ISBN 82-03-16110-3, {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013060406056}} | ||
* Siem, Bård: [https://www.nrk.no/vestland/ns-ministeren-sat-med-giftpillene-i-handa-1.15000921 NS-ministeren sat med giftpillene i handa, men greidde ikkje å svelgje dei], NRK 8. mai 2020 | |||
* {{hbr1-1|pf01036716001848|Sverre Riisnæs}}. | * {{hbr1-1|pf01036716001848|Sverre Riisnæs}}. | ||