Skribenter
87 027
redigeringer
→Rettsoppgjøret
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
I 1941 deltok han i det tyske felttoget i Jugoslavia som krigskorrespondent i ''[[1. SS-Panzer-Division Leibstandarte SS «Adolf Hitler»|Leibstandarte-SS Adolf Hitler]]'' under ledelse av den beryktede Josef «Sepp» Dietrich. | I 1941 deltok han i det tyske felttoget i Jugoslavia som krigskorrespondent i ''[[1. SS-Panzer-Division Leibstandarte SS «Adolf Hitler»|Leibstandarte-SS Adolf Hitler]]'' under ledelse av den beryktede Josef «Sepp» Dietrich. | ||
{{utdypende artikkel|Politiets særdomstol}} | |||
Han var også hovedmannen bak opprettelsen av [[Politiets særdomstol]] i 1943 i forbindelse med saken mot og henrettelsen av [[Gunnar Eilifsen]], som fastslo at politiet, [[Førergarden]] og [[Germanske SS Norge]] var underlagt militær straffelov, og dermed kunne dømmes til døden for ordrenekt. Riisnæs var en pådriver under [[deportasjonen av jødene]] høsten 1942. | Han var også hovedmannen bak opprettelsen av [[Politiets særdomstol]] i 1943 i forbindelse med saken mot og henrettelsen av [[Gunnar Eilifsen]], som fastslo at politiet, [[Førergarden]] og [[Germanske SS Norge]] var underlagt militær straffelov, og dermed kunne dømmes til døden for ordrenekt. Riisnæs var en pådriver under [[deportasjonen av jødene]] høsten 1942. | ||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
== Rettsoppgjøret == | == Rettsoppgjøret == | ||
{{thumb|Rettsoppgjøret.jpg|Landsviktiltalte i varetekt som er satt inn i liktransporten fra [[Trandumskogen]] i juni 1945. Fra venstre: [[Orvar Sæther]], [[Thorstein Fretheim]], [[Gulbrand Bergsjø]], [[Egil Reichborn-Kjennerud]], | {{thumb|Rettsoppgjøret.jpg|Landsviktiltalte i varetekt som er satt inn i liktransporten fra [[Trandumskogen]] i juni 1945. Fra venstre: [[Orvar Sæther]], [[Thorstein Fretheim]], [[Gulbrand Bergsjø]], [[Egil Reichborn-Kjennerud]], [[Ørger Marius Solbjør]] og Sverre Riisnæs.|''[[Arbeiderbladet]]''/[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]|1945}} | ||
Han deltagelse i henrettelser og deportasjonen av jødene gjorde det sannsynlig at han ville bli dømt til døden under [[rettsoppgjøret]], men hans underlige oppførsel under rettssaken som ble åpnet 3. juni 1947, og psykiateres tvil om hans tilregnelighet førte til rettsforhandlingene ble avbrutt 9. juni og at han i stedet ble underlagt ny psykiatrisk observasjon. Riisnæs hadde god fagkunnskap i hva som må til for å bli erklært strafferettslig utilregnelig og slik slippe dom og dermed redde livet. Fagkunnskapen var uenig og hadde vanskeligheter med å sette presise diagnoser på hva som plaget Riisnæs; en rekke diagnoser og kombinasjoner av disse ble lansert uten særlig overbevisning. | Han deltagelse i henrettelser og deportasjonen av jødene gjorde det sannsynlig at han ville bli dømt til døden under [[rettsoppgjøret]], men hans underlige oppførsel under rettssaken som ble åpnet 3. juni 1947, og psykiateres tvil om hans tilregnelighet førte til rettsforhandlingene ble avbrutt 9. juni og at han i stedet ble underlagt ny psykiatrisk observasjon. Riisnæs hadde god fagkunnskap i hva som må til for å bli erklært strafferettslig utilregnelig og slik slippe dom og dermed redde livet. Fagkunnskapen var uenig og hadde vanskeligheter med å sette presise diagnoser på hva som plaget Riisnæs; en rekke diagnoser og kombinasjoner av disse ble lansert uten særlig overbevisning. | ||