Skribenter
87 027
redigeringer
→Tidlig karriere: mer
(presiseringer) |
(→Tidlig karriere: mer) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
==Tidlig karriere== | ==Tidlig karriere== | ||
Han var sønn av en sakfører fra Vik, og vokste opp i en familie | Han var sønn av Harald Johan Riisnæs, en sakfører og politimester fra Vik, og vokste opp i en vestnorsk nasjonalistisk familie, hvor «norskhetsbevegelsen» stod sterkt og det rene norske flagg uten unionsmerket («Sildesalaten») ble tidlig tatt i bruk hos familien. Familien var også sympatisk innstilt til Tyskland, og besøkene av [[Vilhelm II av Tyskland]] på [[Vestlandet]] ble feiret. | ||
Han tok [[middelskole]]-eksamen i [[Bergen]] og deretter [[gymnas|landsgymnas]] i [[Volda]]. Han studerte deretter juridicum i [[Oslo|Kristiania]], og tok høsten 1919 en laudabel [[embetseksamen]]. Han giftet seg året etter og fikk i 1927 sønnen Hogne. Som nyutdannet jurist fikk at en stilling som fullmektig hos [[Indre Sogn sorenskriveri]] i [[Luster kommune|Luster]]. Han meldte seg inn på denne tiden også inn i, og ble et aktivt medlem av [[Arbeiderpartiet]]. For Riisnæs var sosialismen viktig, så lenge den ikke kom i konflikt med det nasjonale. Riisnæs gjorde seg positivt bemerket i jobben som politifullmektig i [[Kristiansund]] i perioden 1922 til 1931 hvor kampen mot spritsmuglingen i [[Brennevinsforbudet|forbudstiden]] fra [[1916]] til [[1927]] var intens. Han skrev også en rekke faglige artikler. | |||
== Statsadvokat == | |||
I 1931 ble han først [[statsadvokat]] i et vikariat i [[Telemark]] og var da som 34-åring landets yngste statsadvokat. Riisnæs fikk imidlertid [[Menstadslaget]] rett i fanget, og for den forsiktige Riisnæs var dette en stor belastning. Det fulgte av Riisnæs' oppgaver som statsadvokat å være aktor i den etterfølgende rettssaken. | |||
En av hans advokatmotstandere i både denne og senere rettssaker var [[Viggo Hansteen]], en annen var [[Trygve Lie]]. Den daværende forsvarsminister [[Vidkun Quisling]] var svært interessert og involvert i saken og merket seg Riisnæs' innsats. Både denne saken og andre saker Riisnæs arbeidet med på denne tiden, var politisk befengte, og tanken på at han fikk farlige motstandere plaget ham. | |||
I 1934 ble han statsadvokat i [[Buskerud]] og [[Oppland]], og ble utnevnt fast i [[embedsmann|embetet]] i 1936. her var han igjen aktor i en høyt profilert sak, mot ungdommene fra [[Nasjonal Samling]] (NS) som brøt seg inn i huset til [[Konrad Gustav Knudsen]] ved [[Hønefoss]] hvor [[Leo Trotskij]] bodde i 1936. Dette gjorde han svært upopulær i mange NS-kretser. Han var også aktor i en lignende politisk befengt sak hvor en gruppe sosialister hadde angrepet et torvmøte arrangert av [[Nasjonal Samling]] på [[Gjøvik]] under valgkampen samme år. Den opphetede politiske stemningen gjorde at disse sakene plaget Riisnæs og forsterket følelsen av å være omgitt av stadig flere motstandere fra ulike politiske miljøer. | |||
Men Riisnæs var også svært faglig aktiv, skrev en rekke fagartikler og opparbeidet seg en god kompetanse i forholdet jus/rettsmedisin. Han hadde tett faglig kontakt med rettsmedisineren [[Gabriel Langfeldt]], som i forordet til en av sine bøker før krigen takket Riisnæs for verdifulle innspill. Da boken kom ut i nytt opplag etter krigen var imidlertid denne takken fjernet. | |||
==Andre verdenskrig== | ==Andre verdenskrig== | ||