Skribenter
1 053
redigeringer
(litt mer blabla) |
(Nye funn) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Sydfloeyen Akershus.jpg|Sydfløyen i 2007. Døra til venstre på veggen gikk i følge Sinding-Larsens rekonstruksjon til den opprinnelige lønngangen over til Jomfrutårnet og kunne brukes til å kontrollere inngangskorridoren en etasje lenger ned.}} | <onlyinclude>{{thumb|Sydfloeyen Akershus.jpg|Sydfløyen i 2007. Døra til venstre på veggen gikk i følge Sinding-Larsens rekonstruksjon til den opprinnelige lønngangen over til Jomfrutårnet og kunne brukes til å kontrollere inngangskorridoren en etasje lenger ned.}} | ||
'''[[Sydfløyen (Akershus festning)|Sydfløyen]]''' er en av bygningene på det opprinnelige [[Akershus slott og festning|Akershus slott]]. Den regnes for å ha blitt oppført ca. [[1300]]. Bygningen er i dag særlig kjent for [[Akershus slottskirke|slottskirken]], som ligger i første etasje. I andre etasje er det saler, og i kjelleren fangeceller og lønnganger. Det var i dette bygget [[Riksarkivet]] tilbrakte sine første år. Ytre mål er 13 x 33 meter, som gjør | '''[[Sydfløyen (Akershus festning)|Sydfløyen]]''' er en av bygningene på det opprinnelige [[Akershus slott og festning|Akershus slott]]. Den regnes for å ha blitt oppført ca. [[1300]]. Bygningen er i dag særlig kjent for [[Akershus slottskirke|slottskirken]], som ligger i første etasje. I andre etasje er det saler, og i kjelleren fangeceller og lønnganger. Det var i dette bygget [[Riksarkivet]] tilbrakte sine første år. Ytre mål er 13 x 33 meter, som gjør bygget større enn Nordfløyen, men noe mindre enn [[Håkonshallen]] i Bergen. | ||
{{thumb|Sydfløien Jomfruhaven - no-nb digimanus 154787.jpg|Grunnplan over Sydfløyens kjeller og Jomfruhagen, med døra til den opprinnelige lønngangen over til Jomfrutårnet.|Holger Sinding-Larsens/Nasjonalbiblioteket}} | {{thumb|Sydfløien Jomfruhaven - no-nb digimanus 154787.jpg|Grunnplan over Sydfløyens kjeller og Jomfruhagen, med døra til den opprinnelige lønngangen over til Jomfrutårnet.|Holger Sinding-Larsens/Nasjonalbiblioteket}} | ||
I eldre historiografi het det at | I eldre historiografi het det at Sydfløyen ble reist utenfor festningen i [[Christian II|Christian IIs]] tid som visekonge på Akershus. Teorien bygger blant annet på et skrift av den tyske presten [[Reimar Kock]], som hadde vært til stede på festningen i 1532 og vandret i salene som han tilskrev Christian II. Også en anonym slottsskriver som på slutten av 1500-tallet forfattet festningens historie, regnet Christian II som byggmesteren bak sørfløyen og murene som strakte seg ned dit fra [[Vågehals]] og [[Fuglesang (Akershus festning)|Fuglesang]]. | ||
I [[Peder Hansen (Litle)|Peder Hansens]] tid som lensherre (1536-51) skjedde det omfattende nybyggings- og reparasjonsarbeider på festningen. Rundt [[1540]] bygde man på en etasje, slik at | ==Bygningsarkeologiske undersøkelser == | ||
Under de omfattende bygningsarkeologiske undersøkelsene foretatt av arkitekt Holger Sinding-Larsen i første fjerdedel av 1900-tallet, ble det avdekket at Sydfløyen var langt eldre enn tidligere antatt. Innvendig fant han rester av middelalderveggene i form av teglstein i såkalt munkeforband et stykke opp på øst- og vestveggen i kirkerommet første etasje. Christian II's bidrag ble omtolket til en om- eller gjenoppbygging av et eldre anlegg. Sinding-Larsens hovedkonklusjon var at hele festningen var bygget som en enhet. Under den vestlige delen av kjelleren på Sydfløyen strakte hovedinngangen til borgen (Mørkegangen) seg fra [[Jomfrutårnet]] lengst i sør og opp til Fuglesang, dekket av lønnganger som knøt hele anlegget sammen. | |||
I 2020 ble det avdekket murrester ved siden av [[Blåtårnet]] nord for Sydfløyen i forbindelse med etablering av løfteplatform og utvidelse av inngangen til slottskirken. Murrestene i tegl tidfestes til borgens tidlige historie. I samme område hadde Gerhard Fischer i 1936 avdekket murlevninger både i nær dagens utgravning og lenger øst mot [[Skriverstuefløyen (Akershus festning)|Skriverstuefløyen]]. Sistnevnte tolket han som rester av teglhvelv, og det virker som det har gått en teglsteinsmur parallelt med skriverstuefløyen. | |||
==Seinere bruk og ombygninger== | |||
I [[Peder Hansen (Litle)|Peder Hansens]] tid som lensherre (1536-51) skjedde det omfattende nybyggings- og reparasjonsarbeider på festningen. Rundt [[1540]] bygde man på en etasje, slik at Sydfløyen fikk omtrent sin nåværende høyde. Rundt et tiår senere ble kapellet innredet i deler av første etasje, men sannsynligvis har borgens kapell også tidligere befunnet seg på samme sted. Det ble utvidet til å omfatte hele første etasje i [[1577]]–[[1578]]. Samtidig ble andre etasje innredet med konge- og dronningleiligheter. | |||
I kjelleren var et mindre heldig plassert kruttkammer blitt fjernet, før det i 1638 ble innredet fangehull. På slutten av 1600-tallet ble deler av teglhvelvet i Mørkegangen gjenoppmurt med naturstein, som muligens inkluderte stein fra fallgitteret i Fuglesang. | I kjelleren var et mindre heldig plassert kruttkammer blitt fjernet, før det i 1638 ble innredet fangehull. På slutten av 1600-tallet ble deler av teglhvelvet i Mørkegangen gjenoppmurt med naturstein, som muligens inkluderte stein fra fallgitteret i Fuglesang. | ||
Linje 14: | Linje 22: | ||
Mellom [[1817]] og [[1866]] hadde [[Riksarkivet]] sine arkiver i kjelleren. Fra [[1842]] brukte de også loftet. Lokalene var lite egnet for langvarig oppbevaring av gamle dokumenter. Etter at Riksarkivet flyttet ut innredet man i [[1867]] loftet som munderingskammer. Fra [[1875]] ble kjelleren brukt av [[Arsenalet (Akershus festning)|Arsenalet]]. | Mellom [[1817]] og [[1866]] hadde [[Riksarkivet]] sine arkiver i kjelleren. Fra [[1842]] brukte de også loftet. Lokalene var lite egnet for langvarig oppbevaring av gamle dokumenter. Etter at Riksarkivet flyttet ut innredet man i [[1867]] loftet som munderingskammer. Fra [[1875]] ble kjelleren brukt av [[Arsenalet (Akershus festning)|Arsenalet]]. | ||
Hele sydfløyen ble restaurert i løpet av perioden [[1932]]–[[1958]], med [[Arnstein Arneberg]] som arkitekt. Da var allerede murpussen hugget av og kalkfuger erstattet med sementfuger. Begge deler bidro til forsterket nedbrytning av stein- og tegloverflatene. Fra 2010 ble fasadene utbedret ved at sementfuger ble fjernet og erstattet med kalkfuger. | Hele sydfløyen ble restaurert i løpet av perioden [[1932]]–[[1958]], med [[Arnstein Arneberg]] som arkitekt. Da var allerede murpussen hugget av og kalkfuger erstattet med sementfuger. Begge deler bidro til forsterket nedbrytning av stein- og tegloverflatene. Fra 2010 ble fasadene utbedret ved at sementfuger ble fjernet og erstattet med kalkfuger, og i 2020 får adgangen til bygget universell utforming. | ||
Linje 26: | Linje 34: | ||
* C. S. Widerberg 1932, Akershus festning. | * C. S. Widerberg 1932, Akershus festning. | ||
* C.S. Widerberg 1937, [http://www.nb.no/nbsok/nb/5c52eaced68c2cc61779416088fefd63?index=1#19 Akershus festning: En redegjørelse] | * C.S. Widerberg 1937, [http://www.nb.no/nbsok/nb/5c52eaced68c2cc61779416088fefd63?index=1#19 Akershus festning: En redegjørelse] | ||
* "[https://www.niku.no/2020/02/fant-ukjent-mur-pa-akershus-festning/ Fant ukjent mur på Akershus festning]", Niku, besøkt 20. februar 2020 | |||
[[Kategori:Akershus slott og festning]] | [[Kategori:Akershus slott og festning]] |