291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (trolig skrivefeil) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Sydfloeyen Akershus.jpg|Sydfløyen i 2007. Døra til venstre på veggen gikk i følge Sinding-Larsens rekonstruksjon til den opprinnelige lønngangen over til Jomfrutårnet og kunne brukes til å kontrollere inngangskorridoren en etasje lenger ned.}} | <onlyinclude>{{thumb|Sydfloeyen Akershus.jpg|Sydfløyen i 2007. Døra til venstre på veggen gikk i følge Sinding-Larsens rekonstruksjon til den opprinnelige lønngangen over til Jomfrutårnet og kunne brukes til å kontrollere inngangskorridoren en etasje lenger ned.}} | ||
'''[[Sydfløyen (Akershus festning)|Sydfløyen]]''' er en av bygningene på det opprinnelige [[Akershus slott og festning|Akershus slott]]. Den regnes for å ha blitt oppført ca. [[1300]]. Bygningen er i dag særlig kjent for [[Akershus slottskirke|slottskirken]], som ligger i første etasje. I andre etasje er det saler, og i kjelleren fangeceller og lønnganger. Det var i dette bygget [[Riksarkivet]] tilbrakte sine første år. Ytre mål er 13 x 33 meter, som gjør bygget større enn Nordfløyen, men noe mindre enn [[Håkonshallen]] i Bergen. | '''[[Sydfløyen (Akershus festning)|Sydfløyen]]''' er en av bygningene på det opprinnelige [[Akershus slott og festning|Akershus slott]]. Den regnes for å ha blitt oppført ca. [[1300]]. Bygningen er i dag særlig kjent for [[Akershus slottskirke|slottskirken]], som ligger i første etasje. I andre etasje er det saler, og i kjelleren fangeceller og lønnganger. Det var i dette bygget [[Riksarkivet]] tilbrakte sine første år. Ytre mål er 13 x 33 meter, som gjør bygget større enn Nordfløyen, men noe mindre enn [[Håkonshallen]] i Bergen.</onlyinclude> | ||
{{thumb|Sydfløien Jomfruhaven - no-nb digimanus 154787.jpg|Grunnplan over Sydfløyens kjeller og Jomfruhagen, med døra til den opprinnelige lønngangen over til Jomfrutårnet.|Holger Sinding-Larsens/Nasjonalbiblioteket}} | {{thumb|Sydfløien Jomfruhaven - no-nb digimanus 154787.jpg|Grunnplan over Sydfløyens kjeller og Jomfruhagen, med døra til den opprinnelige lønngangen over til Jomfrutårnet.|Holger Sinding-Larsens/Nasjonalbiblioteket}} | ||
I eldre historiografi het det at Sydfløyen ble reist utenfor festningen i [[Christian II|Christian IIs]] tid som visekonge på Akershus. Teorien bygger blant annet på et skrift av den tyske presten [[Reimar Kock]], som hadde vært til stede på festningen i 1532 og vandret i salene som han tilskrev Christian II. Også en anonym slottsskriver som på slutten av 1500-tallet forfattet festningens historie, regnet Christian II som byggmesteren bak sørfløyen og murene som strakte seg ned dit fra [[Vågehals]] og [[Fuglesang (Akershus festning)|Fuglesang]]. | <onlyinclude>I eldre historiografi het det at Sydfløyen ble reist utenfor festningen i [[Christian II|Christian IIs]] tid som visekonge på Akershus. Teorien bygger blant annet på et skrift av den tyske presten [[Reimar Kock]], som hadde vært til stede på festningen i 1532 og vandret i salene som han tilskrev Christian II. Også en anonym slottsskriver som på slutten av 1500-tallet forfattet festningens historie, regnet Christian II som byggmesteren bak sørfløyen og murene som strakte seg ned dit fra [[Vågehals]] og [[Fuglesang (Akershus festning)|Fuglesang]].</onlyinclude> | ||
==Bygningsarkeologiske undersøkelser == | ==Bygningsarkeologiske undersøkelser == | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
I kjelleren var et mindre heldig plassert kruttkammer blitt fjernet, før det i 1638 ble innredet fangehull. På slutten av 1600-tallet ble deler av teglhvelvet i Mørkegangen gjenoppmurt med naturstein, som muligens inkluderte stein fra fallgitteret i Fuglesang. | I kjelleren var et mindre heldig plassert kruttkammer blitt fjernet, før det i 1638 ble innredet fangehull. På slutten av 1600-tallet ble deler av teglhvelvet i Mørkegangen gjenoppmurt med naturstein, som muligens inkluderte stein fra fallgitteret i Fuglesang. | ||
I [[1738]]–[[1740]] ble øverste etasje delvis revet, og så gjenoppført med tre rom der [[Overhoffretten]] holdt til. Disse rommene utgjør nå Christian 4.s sal. Kirken ble samtidig nyinnredet med de nåværende vindusåpningene, [[altertavle]], [[prekestol]] og [[døpefont]]. Bygningen fikk sitt nåværende [[valmtak]], og det ble laget to lange tønnehvelv i kjelleren. Rundt [[1820]] ble interiøret i kirken endret, og rundt [[1920]] ble den delvis restaurert av [[Holger Sinding-Larsen]]. | I [[1738]]–[[1740]] ble øverste etasje delvis revet, og så gjenoppført med tre rom der [[Overhoffretten]] holdt til. Disse rommene utgjør nå Christian 4.s sal. Kirken ble samtidig nyinnredet med de nåværende vindusåpningene, [[altertavle]], [[prekestol]] og [[døpefont]]. Bygningen fikk sitt nåværende [[valmtak]], og det ble laget to lange tønnehvelv i kjelleren. Rundt [[1820]] ble interiøret i kirken endret, og rundt [[1920]] ble den delvis restaurert av [[Holger Sinding-Larsen]]. | ||
Mellom [[1817]] og [[1866]] hadde [[Riksarkivet]] sine arkiver i kjelleren. Fra [[1842]] brukte de også loftet. Lokalene var lite egnet for langvarig oppbevaring av gamle dokumenter. Etter at Riksarkivet flyttet ut innredet man i [[1867]] loftet som munderingskammer. Fra [[1875]] ble kjelleren brukt av [[Arsenalet (Akershus festning)|Arsenalet]]. | Mellom [[1817]] og [[1866]] hadde [[Riksarkivet]] sine arkiver i kjelleren. Fra [[1842]] brukte de også loftet. Lokalene var lite egnet for langvarig oppbevaring av gamle dokumenter. Etter at Riksarkivet flyttet ut innredet man i [[1867]] loftet som munderingskammer. Fra [[1875]] ble kjelleren brukt av [[Arsenalet (Akershus festning)|Arsenalet]]. | ||