Sydfløyen (Akershus festning): Forskjell mellom sideversjoner

m
litt korrigeringer
(bilde og tekst.)
m (litt korrigeringer)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Sydfloeyen Akershus.jpg|Sydfløyen i 2007. Døra til venstre på veggen gikk i følge Sinding-Larsens rekonstruksjon til den opprinnelige lønngangen over til Jomfrutårnet og kunne brukes til å kontrollere inngangen en etasje lenger ned.}}
<onlyinclude>{{thumb|Sydfloeyen Akershus.jpg|Sydfløyen i 2007. Døra til venstre på veggen gikk i følge Sinding-Larsens rekonstruksjon til den opprinnelige lønngangen over til Jomfrutårnet og kunne brukes til å kontrollere inngangen en etasje lenger ned.}}
'''[[Sydfløyen (Akershus festning)|Sydfløyen]]''' er en av bygningene på det opprinnelige [[Akershus slott og festning|Akershus slott]]. Den regnes for å ha blitt oppført ca. [[1299]]&ndash;[[1304]]. Bygningen er i dag særlig kjent for [[Akershus slottskirke|slottskirken]], som ligger i første etasje.  
'''[[Sydfløyen (Akershus festning)|Sydfløyen]]''' er en av bygningene på det opprinnelige [[Akershus slott og festning|Akershus slott]]. Den regnes for å ha blitt oppført ca. [[1299]]&ndash;[[1304]]. Bygningen er i dag særlig kjent for [[Akershus slottskirke|slottskirken]], som ligger i første etasje. Innvendig er det funnet rester av middelalderveggene i form av teglstein i såkalt munkeforband et stykke opp på øst- og vestveggen i kirkerommet første etasje.


Rundt [[1540]] bygde man på en etasje, slik at bygningen fikk omtrent sin nåværende høyde. I kjelleren ble det innredet fangehull. Rundt et tiår senere ble kirken innredet i deler av første etasje. Den ble utvidet til å omfatte hele første etasje i [[1577]]&ndash;[[1578]]. Samtidig ble andre etasje innredet med konge- og dronningleiligheter.  
Opprinnelig regner man med at hovedinngangen til borgen (Mørkegangen) strakte seg gjennom den vestlige delen av bygningen og opp til [[Fuglesang]], dekket av en lønngang som i følge Arkitekt Holger Sinding-Larsen knøt hele anlegget sammen i et enhetlig bygg. Allikevel er det uenighet om hele anlegget ble bygget i ett, eller om det ble utbygd stykkevis.  


I [[1738]]&ndash;[[1740]] ble øverste etasje delvis revet, og så gjenoppført med tre rom der [[Overhoffretten]] holdt til. Disse rommene utgjør nå Christian 4.s sal. Kirken ble samtidig nyinnredet med de nåværende vindusåpningene, [[altertavle]], [[prekestol]] og [[døpefont]]. Bygningen fikk sitt nåværende [[valmtak]], og det ble laget to lange tønnehvelv i kjelleren. Rundt [[1820]] ble interiøret i kirken endret, og rundt [[1920]] ble den delvis restaurert av [[Holger Sinding-Larsen]].</onlyinclude>  
I [[Peder Hansen (Litle)|Peder Hansens]] tid som lensherre (1536-51) skjedde det omfattende nybyggings- og reparasjonsarbeider på festningen. Rundt [[1540]] bygde man på en etasje, slik at bygningen fikk omtrent sin nåværende høyde. I kjelleren ble det innredet fangehull. Rundt et tiår senere ble kapellet innredet i deler av første etasje, men sannsynligvis har borgens kapell også tidligere befunnet seg på samme sted. Det ble utvidet til å omfatte hele første etasje i [[1577]]&ndash;[[1578]]. Samtidig ble andre etasje innredet med konge- og dronningleiligheter.
 
I [[1738]]&ndash;[[1740]] ble øverste etasje delvis revet, og så gjenoppført med tre rom der [[Overhoffretten]] holdt til. Disse rommene utgjør nå Christian 4.s sal. Kirken ble samtidig nyinnredet med de nåværende vindusåpningene, [[altertavle]], [[prekestol]] og [[døpefont]]. Bygningen fikk sitt nåværende [[valmtak]], og det ble laget to lange tønnehvelv i kjelleren. Rundt [[1820]] ble interiøret i kirken endret, og rundt [[1920]] ble den delvis restaurert av [[Holger Sinding-Larsen]].</onlyinclude>  


Mellom [[1817]] og [[1866]] hadde [[Riksarkivet]] sine arkiver i kjelleren. Fra [[1842]] brukte de også loftet. Lokalene var lite egnet for langvarig oppbevaring av gamle dokumenter. Etter at Riksarkivet flyttet ut innredet man i [[1867]] loftet som munderingskammer. Fra [[1875]] ble kjelleren brukt av [[Arsenalet (Akershus festning)|Arsenalet]].  
Mellom [[1817]] og [[1866]] hadde [[Riksarkivet]] sine arkiver i kjelleren. Fra [[1842]] brukte de også loftet. Lokalene var lite egnet for langvarig oppbevaring av gamle dokumenter. Etter at Riksarkivet flyttet ut innredet man i [[1867]] loftet som munderingskammer. Fra [[1875]] ble kjelleren brukt av [[Arsenalet (Akershus festning)|Arsenalet]].  
Linje 16: Linje 18:


* {{Verneplan Akershus|kap. 9.1, inventarnr. 0002, seksjon 6}}
* {{Verneplan Akershus|kap. 9.1, inventarnr. 0002, seksjon 6}}
* [http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Oslo/Oslo/Akershus-slottskirkested Kulturminnesøk: Akershus slottskirkested], besøkt 29. september 2015.


[[Kategori:Akershus slott og festning]]
[[Kategori:Akershus slott og festning]]
Skribenter
1 053

redigeringer