Sydfløyen (Akershus festning): Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: {{thumb|Sydfloeyen Akershus.jpg|Sydfløyen i 2007}} '''Sydfløyen''' er en av bygningene på det opprinnelige [[Akershus slott og festning|Akershus slott]...) |
(utplukk og f1) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Sydfloeyen Akershus.jpg|Sydfløyen i 2007}} | <onlyinclude>{{thumb|Sydfloeyen Akershus.jpg|Sydfløyen i 2007}} | ||
'''[[Sydfløyen (Akershus festning)|Sydfløyen]]''' er en av bygningene på det opprinnelige [[Akershus slott og festning|Akershus slott]]. Den ble oppført ca. [[1299]]–[[1304]]. Bygningen er i dag særlig kjent for [[Akershus slottskirke|slottskirken]], som ligger i første etasje. | '''[[Sydfløyen (Akershus festning)|Sydfløyen]]''' er en av bygningene på det opprinnelige [[Akershus slott og festning|Akershus slott]]. Den ble oppført ca. [[1299]]–[[1304]]. Bygningen er i dag særlig kjent for [[Akershus slottskirke|slottskirken]], som ligger i første etasje. | ||
Rundt [[1540]] bygde man på en etasje, slik at bygningen fikk omtrent sin nåværende høyde. I kjelleren ble det innredet fangehull. Rundt et tiår senere ble kirken innredet i deler av første etasje. Den ble utvidet til å omfatte hele første etasje i [[1577]]–[[1578]]. Samtidig ble andre etasje innredet med konge- og dronningleiligheter. | Rundt [[1540]] bygde man på en etasje, slik at bygningen fikk omtrent sin nåværende høyde. I kjelleren ble det innredet fangehull. Rundt et tiår senere ble kirken innredet i deler av første etasje. Den ble utvidet til å omfatte hele første etasje i [[1577]]–[[1578]]. Samtidig ble andre etasje innredet med konge- og dronningleiligheter. | ||
I [[1738]]–[[1740]] ble øverste etasje delvis revet, og så gjenoppført med tre rom der [[Overhoffretten]] holdt til. Disse rommene utgjør nå Christian 4.s sal. Kirken ble samtidig nyinnredet med de nåværende vindusåpningene, [[altertavle]], [[prekestol]] og [[døpefont]]. Bygningen fikk sitt nåværende [[valmtak]], og det ble laget to lange tønnehvelv i kjelleren. Rundt [[1820]] ble interiøret i kirken endret, og rundt [[1920]] ble den delvis restaurert av [[Holger Sinding-Larsen]]. | I [[1738]]–[[1740]] ble øverste etasje delvis revet, og så gjenoppført med tre rom der [[Overhoffretten]] holdt til. Disse rommene utgjør nå Christian 4.s sal. Kirken ble samtidig nyinnredet med de nåværende vindusåpningene, [[altertavle]], [[prekestol]] og [[døpefont]]. Bygningen fikk sitt nåværende [[valmtak]], og det ble laget to lange tønnehvelv i kjelleren. Rundt [[1820]] ble interiøret i kirken endret, og rundt [[1920]] ble den delvis restaurert av [[Holger Sinding-Larsen]].</onlyinclude> | ||
Mellom [[1817]] og [[1866]] hadde [[Riksarkivet]] sine arkiver i kjelleren. Fra [[1842]] brukte de også loftet. Lokalene var lite egnet for langvarig oppbevaring av gamle dokumenter. Etter at Riksarkivet flyttet ut innredet man i [[1867]] loftet som munderingskammer. Fra [[1875]] ble kjelleren brukt av [[Arsenalet (Akershus festning)|Arsenalet]]. | Mellom [[1817]] og [[1866]] hadde [[Riksarkivet]] sine arkiver i kjelleren. Fra [[1842]] brukte de også loftet. Lokalene var lite egnet for langvarig oppbevaring av gamle dokumenter. Etter at Riksarkivet flyttet ut innredet man i [[1867]] loftet som munderingskammer. Fra [[1875]] ble kjelleren brukt av [[Arsenalet (Akershus festning)|Arsenalet]]. | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
[[Kategori:Bygninger fra 1300-tallet]] | [[Kategori:Bygninger fra 1300-tallet]] | ||
[[Kategori:Riksarkivet]] | [[Kategori:Riksarkivet]] | ||
{{F1}} | |||
Sideversjonen fra 10. mar. 2009 kl. 18:28
Sydfløyen er en av bygningene på det opprinnelige Akershus slott. Den ble oppført ca. 1299–1304. Bygningen er i dag særlig kjent for slottskirken, som ligger i første etasje.
Rundt 1540 bygde man på en etasje, slik at bygningen fikk omtrent sin nåværende høyde. I kjelleren ble det innredet fangehull. Rundt et tiår senere ble kirken innredet i deler av første etasje. Den ble utvidet til å omfatte hele første etasje i 1577–1578. Samtidig ble andre etasje innredet med konge- og dronningleiligheter.
I 1738–1740 ble øverste etasje delvis revet, og så gjenoppført med tre rom der Overhoffretten holdt til. Disse rommene utgjør nå Christian 4.s sal. Kirken ble samtidig nyinnredet med de nåværende vindusåpningene, altertavle, prekestol og døpefont. Bygningen fikk sitt nåværende valmtak, og det ble laget to lange tønnehvelv i kjelleren. Rundt 1820 ble interiøret i kirken endret, og rundt 1920 ble den delvis restaurert av Holger Sinding-Larsen.
Mellom 1817 og 1866 hadde Riksarkivet sine arkiver i kjelleren. Fra 1842 brukte de også loftet. Lokalene var lite egnet for langvarig oppbevaring av gamle dokumenter. Etter at Riksarkivet flyttet ut innredet man i 1867 loftet som munderingskammer. Fra 1875 ble kjelleren brukt av Arsenalet.
Hele sydfløyen ble restaurert i løpet av perioden 1932–1958, med Arnstein Arneberg som arkitekt.
Litteratur
- Verneplan for Akershus festning, Forsvarets Bygningstjeneste, 1998, kap. 9.1, inventarnr. 0002, seksjon 6