Sydfløyen (Akershus festning)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 29. sep. 2015 kl. 09:18 av Havre (samtale | bidrag) (bilde og tekst.)
Hopp til navigering Hopp til søk
Sydfløyen i 2007. Døra til venstre på veggen gikk i følge Sinding-Larsens rekonstruksjon til den opprinnelige lønngangen over til Jomfrutårnet og kunne brukes til å kontrollere inngangen en etasje lenger ned.

Sydfløyen er en av bygningene på det opprinnelige Akershus slott. Den regnes for å ha blitt oppført ca. 12991304. Bygningen er i dag særlig kjent for slottskirken, som ligger i første etasje.

Rundt 1540 bygde man på en etasje, slik at bygningen fikk omtrent sin nåværende høyde. I kjelleren ble det innredet fangehull. Rundt et tiår senere ble kirken innredet i deler av første etasje. Den ble utvidet til å omfatte hele første etasje i 15771578. Samtidig ble andre etasje innredet med konge- og dronningleiligheter.

I 17381740 ble øverste etasje delvis revet, og så gjenoppført med tre rom der Overhoffretten holdt til. Disse rommene utgjør nå Christian 4.s sal. Kirken ble samtidig nyinnredet med de nåværende vindusåpningene, altertavle, prekestol og døpefont. Bygningen fikk sitt nåværende valmtak, og det ble laget to lange tønnehvelv i kjelleren. Rundt 1820 ble interiøret i kirken endret, og rundt 1920 ble den delvis restaurert av Holger Sinding-Larsen.

Mellom 1817 og 1866 hadde Riksarkivet sine arkiver i kjelleren. Fra 1842 brukte de også loftet. Lokalene var lite egnet for langvarig oppbevaring av gamle dokumenter. Etter at Riksarkivet flyttet ut innredet man i 1867 loftet som munderingskammer. Fra 1875 ble kjelleren brukt av Arsenalet.

Hele sydfløyen ble restaurert i løpet av perioden 19321958, med Arnstein Arneberg som arkitekt. Da var allerede murpussen hugget av og kalkfuger erstattet med sementfuger. Begge deler bidro til forsterket nedbrytning av stein- og tegloverflatene. Fra 2010 ble fasadene utbedret ved at sementfuger ble fjernet og erstattet med kalkfuger.

Grunnplan over Sydfløyens øvre kjeller og Jomfruhaven, med døra til den opprinnelige lønngangen over til andre høyde av Jomfrutårnet.
Foto: Holger Sinding-Larsens/Nasjonalbiblioteket


Litteratur