Sydfløyen (Akershus festning)
Sydfløyen er en av bygningene på det opprinnelige Akershus slott. Den regnes for å ha blitt oppført ca. 1299–1304. Bygningen er i dag særlig kjent for slottskirken, som ligger i første etasje. Innvendig er det funnet rester av middelalderveggene i form av teglstein i såkalt munkeforband et stykke opp på øst- og vestveggen i kirkerommet første etasje.
Opprinnelig regner man med at hovedinngangen til borgen (Mørkegangen) strakte seg gjennom den vestlige delen av bygningen og opp til Fuglesang, dekket av en lønngang som i følge Arkitekt Holger Sinding-Larsen knøt hele anlegget sammen i et enhetlig bygg. Allikevel er det uenighet om hele anlegget ble bygget i ett, eller om det ble utbygd stykkevis.
I Peder Hansens tid som lensherre (1536-51) skjedde det omfattende nybyggings- og reparasjonsarbeider på festningen. Rundt 1540 bygde man på en etasje, slik at bygningen fikk omtrent sin nåværende høyde. I kjelleren ble det innredet fangehull. Rundt et tiår senere ble kapellet innredet i deler av første etasje, men sannsynligvis har borgens kapell også tidligere befunnet seg på samme sted. Det ble utvidet til å omfatte hele første etasje i 1577–1578. Samtidig ble andre etasje innredet med konge- og dronningleiligheter.
I 1738–1740 ble øverste etasje delvis revet, og så gjenoppført med tre rom der Overhoffretten holdt til. Disse rommene utgjør nå Christian 4.s sal. Kirken ble samtidig nyinnredet med de nåværende vindusåpningene, altertavle, prekestol og døpefont. Bygningen fikk sitt nåværende valmtak, og det ble laget to lange tønnehvelv i kjelleren. Rundt 1820 ble interiøret i kirken endret, og rundt 1920 ble den delvis restaurert av Holger Sinding-Larsen.
Mellom 1817 og 1866 hadde Riksarkivet sine arkiver i kjelleren. Fra 1842 brukte de også loftet. Lokalene var lite egnet for langvarig oppbevaring av gamle dokumenter. Etter at Riksarkivet flyttet ut innredet man i 1867 loftet som munderingskammer. Fra 1875 ble kjelleren brukt av Arsenalet.
Hele sydfløyen ble restaurert i løpet av perioden 1932–1958, med Arnstein Arneberg som arkitekt. Da var allerede murpussen hugget av og kalkfuger erstattet med sementfuger. Begge deler bidro til forsterket nedbrytning av stein- og tegloverflatene. Fra 2010 ble fasadene utbedret ved at sementfuger ble fjernet og erstattet med kalkfuger.
Litteratur
- Verneplan for Akershus festning, Forsvarets Bygningstjeneste, 1998, kap. 9.1, inventarnr. 0002, seksjon 6
- Kulturminnesøk: Akershus slottskirkested, besøkt 29. september 2015.