Skribenter
87 027
redigeringer
Sydspissen, Krøkebærsletta og Isrenna fangeleire i Tromsø: Forskjell mellom sideversjoner
Sydspissen, Krøkebærsletta og Isrenna fangeleire i Tromsø (vis kilde)
Sideversjonen fra 23. okt. 2020 kl. 06:15
, 23. okt. 2020→Krøkebærsletta
(→Kilder) |
m (→Krøkebærsletta) |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Sletta1.jpg|Krøkebærsletta fangeleir.|[[Riksarkivet]], Fengselsstyret, Landssvik|ca 1947}} | {{thumb|Sletta1.jpg|Krøkebærsletta fangeleir.|[[Riksarkivet]], Fengselsstyret, Landssvik|ca 1947}} | ||
'''[[Sydspissen, Krøkebærsletta og Isrenna fangeleire i Tromsø|Sydspissen, Krøkebærsletta og Isrenna]]''' var tre større fangeleire som ble etablert i [[Tromsø]] under [[andre verdenskrig]]. Sydspissen fangeleir, helt sør på [[Tromsøya]], kom først, i juni 1941. Den ble erstattet av den langt større Krøkebærsletta fangeleir i [[Tromsdalen]], i juli 1942. I disse leirene satt det norske menn, i hovedsak politiske fanger. Leirene ble brukt som gjennomgangsleire for fanger fra Lofoten til Kirkenes som skulle videre til leire sørpå eller til Tyskland. I november 1942 ble det etablert en leir for russiske krigsfanger ved Isrenna, nord på Tromsøya. Både Krøkebærsletta og Isrenna var i drift til krigens slutt. | |||
== Sydspissen == | == Sydspissen == | ||
Sydspissen ble etablert som leir for politiske fanger våren 1941. De første fangene kom til leiren 17. og 18. juni da vel 100 personer i Nord-Norge ble arrestert, deriblant alle de mannlige jødene i Tromsø. Ingen av de arresterte, hvorav flere var tillitsvalgte i kommunistpartiet, Arbeiderpartiet eller fagbevegelsen, var anklaget for å ha forbrutt seg mot noen forordninger. Det var rent forebyggende for å hindre uro da tyskerne gikk til angrep på Sovjetunionen noen dager senere, den 22. juni. I begynnelsen av 1942 ble de fleste lærerne på folkeskolen og gymnaset internert i leiren. | Sydspissen ble etablert som leir for politiske fanger våren 1941. De første fangene kom til leiren 17. og 18. juni da vel 100 personer i Nord-Norge ble arrestert, deriblant alle de mannlige jødene i Tromsø. Ingen av de arresterte, hvorav flere var tillitsvalgte i kommunistpartiet, Arbeiderpartiet eller fagbevegelsen, var anklaget for å ha forbrutt seg mot noen forordninger. Det var rent forebyggende for å hindre uro da tyskerne gikk til angrep på Sovjetunionen noen dager senere, den 22. juni. I begynnelsen av 1942 ble de fleste lærerne på folkeskolen og gymnaset internert i leiren. | ||
| Linje 9: | Linje 10: | ||
== Krøkebærsletta == | == Krøkebærsletta == | ||
{{thumb|Sletta2.jpg|Krøkebærsletta fangeleir.|[[Riksarkivet]], Fengselsstyret, Landssvik|ca 1947}} | {{thumb|Sletta2.jpg|Krøkebærsletta fangeleir.|[[Riksarkivet]], Fengselsstyret, Landssvik|ca 1947}} | ||
{{thumb|Julius Denzer.png|Kommandant i Krøkebærsletta fra august 1944, Julius Denzer fra tiden i [[Grini fangeleir]].|''Griniboken'', bind I, side 135}} | |||
Da tyskerne i 1942 begynte å bygge militære anlegg på Sydspissen, og leiren dessuten var blitt for liten, ble det bygget en ny og større leir på Krøkebærsletta i [[Tromsdalen]]. Leiren blir derfor også kalt ''Tromsdalen fangeleir''. Den var en av fire [[Sipo]] og [[Sicherheitsdienst|SD]]-leire, sammen med [[Espeland fangeleir|Espeland]], [[Falstad fangeleir|Falstad]] og [[Grini fangeleir|Grini]]. | |||
Også her var det hard behandling; en liten forglemmelse fra en enkelt fange kunne medføre at alle måtte ut i straffearbeid eller eksersis til langt ut på natten. Boforholdene var dårlige, særlig den siste vinteren, da leiren var overfylt. Men selv om det var hardt for de politiske fangene, ble de som var tatt for å ha vært med i militært motstandsarbeid mye verre behandlet. De som ble dømt i Arnøysaken, fikk en grusom behandling. Flere av dem ble nærmest slått helseløs før de ble skutt. Hver gang de kom til leiren, etter å ha vært i forhør i Gestapos hovedkvarter, var de synlig forslått. Det hendte også at Gestapo var i leiren i cellene og banket disse fangene så ropene kunne høres langt utover. Den 20. oktober 1943 ble åtte av fangene dømt til døden. De ble skutt den 23. oktober og gravlagt i ei myr i [[Kroken]], et stykke nord for Krøkebærsletta. | Også her var det hard behandling; en liten forglemmelse fra en enkelt fange kunne medføre at alle måtte ut i straffearbeid eller eksersis til langt ut på natten. Boforholdene var dårlige, særlig den siste vinteren, da leiren var overfylt. Men selv om det var hardt for de politiske fangene, ble de som var tatt for å ha vært med i militært motstandsarbeid mye verre behandlet. De som ble dømt i Arnøysaken, fikk en grusom behandling. Flere av dem ble nærmest slått helseløs før de ble skutt. Hver gang de kom til leiren, etter å ha vært i forhør i Gestapos hovedkvarter, var de synlig forslått. Det hendte også at Gestapo var i leiren i cellene og banket disse fangene så ropene kunne høres langt utover. Den 20. oktober 1943 ble åtte av fangene dømt til døden. De ble skutt den 23. oktober og gravlagt i ei myr i [[Kroken]], et stykke nord for Krøkebærsletta. | ||
Sent i 1943 ble det noe lettere soningsforhold da mannskaper fra det tyske ordenspolitiet, Orpo, overtok det daglige vaktholdansvaret fra SS-soldatene. Sanitetstilbudet fortsatte imidlertid å holde et lavt nivå. Verken leger eller sykebrakker fantes, og bare alvorlig syke fanger kunne forvente å havne på sykehus. Hverdagene var fylt med arbeid, enten på anlegg innenfor leirområdet, på gårder i nærområdet eller i skogen. Fanger ble også lånt ut som arbeidskraft for [[Organisation Todt]], [[Kriegsmarine]] og [[Luftwaffe]]. | |||
Denne periooden fikk en brå slutt da den tidligere nestkommanderende i [[Grini fangeleir]], [[Julius Denzer]] overtok som kommandant i august 1944, og innførte sine fra GRini velkjente straffeeksersiser for den miste bagatell han måtte bli irritert over, og skapte et fryktregime med sin aggressive og truende omgangsform overfor fangene. | |||
Vel 2000 politiske fanger regnes å ha passert Krøkebærsletta, på vei til [[Falstad fangeleir|Falstad]], [[Grini fangeleir|Grini]] eller Tyskland. Fanger med kortere soningstid enn ett år ble vanligvis ikke sendt sørover. | Vel 2000 politiske fanger regnes å ha passert Krøkebærsletta, på vei til [[Falstad fangeleir|Falstad]], [[Grini fangeleir|Grini]] eller Tyskland. Fanger med kortere soningstid enn ett år ble vanligvis ikke sendt sørover. | ||
| Linje 20: | Linje 26: | ||
Antallet fanger var på det meste rundt 250. | Antallet fanger var på det meste rundt 250. | ||
Den siste fangen ble innsatt 2. mai 1945 som nr. 2487 og løslatt to dager senere, den 4. mai. | Den siste fangen ble innsatt 2. mai 1945 som nr. 2487 og løslatt to dager senere, den 4. mai. Av årsaker vi ikke kjenner til idag, ble leoren evakuert natten til 6. mai 1945 etter ordre fra Sipo og SD og fangene flyttet sjøveien til [[Narvik]] og en fangeleir nær [[Ofotbanen]] ved Rombakfjorden. Meningen var å sette dem i arbeid der. Tysklands kapitulasjon umiddelbart etterpå satte en stopper for slike planer. Fangene ble løslatt om formiddagen den 8. mai. | ||
== Isrenna == | == Isrenna == | ||
| Linje 42: | Linje 48: | ||
*Ytreberg Nils A.: Tromsø bys historie. B. 3. 1971 | *Ytreberg Nils A.: Tromsø bys historie. B. 3. 1971 | ||
*Avisen «Tromsø», 4., 7. og 14. april 2009. | *Avisen «Tromsø», 4., 7. og 14. april 2009. | ||
*[https://snl.no/Tromsdalen_fangeleir Tromsdalen fangeleir] i ''[[Store norske leksikon]]'' | *Hatlehol, Gunnar D.: [https://snl.no/Tromsdalen_fangeleir Tromsdalen fangeleir] i ''[[Store norske leksikon]]'' | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||