Sydspissen, Krøkebærsletta og Isrenna fangeleire i Tromsø: Forskjell mellom sideversjoner

Sydspissen, Krøkebærsletta og Isrenna fangeleire i Tromsø (vis kilde)

2 byte lagt til , 4. sep. 2020

Skribenter

87 027

redigeringer

@@ Linje 18: / Linje 18: @@
 Sent i 1943 ble det noe letetre soningsforhold da mannskaper fra det tyske ordenspolitiet, Orpo, overtok det daglige vaktholdansvaret fra SS-soldatene. Sanitetstilbudet fortsatte imidlertid å holde et lavt nivå. Verken leger eller sykebrakker fantes, og bare alvorlig syke fanger kunne forvente å havne på sykehus. Hverdagene var fylt med arbeid, enten på anlegg innenfor leirområdet, på gårder i nærområdet eller i skogen. Fanger ble også lånt ut som arbeidskraft for [[Organisation Todt]], [[Kriegsmarine]] og [[Luftwaffe]].
-Denne periooden fikk en brå slutt da den tidligere nestkommanderende i [[Frini fangeleir. [[Julius Denzer]] overtok som kommandant i august 1944, og innførte sine fra GRini velkjente straffeeksersiser for den miste bagatell han måtte bli irritert over, og skapte et fryktregime med sin aggressive og truende omgangsform overfor fangene.
+Denne periooden fikk en brå slutt da den tidligere nestkommanderende i [[Grini fangeleir]], [[Julius Denzer]] overtok som kommandant i august 1944, og innførte sine fra GRini velkjente straffeeksersiser for den miste bagatell han måtte bli irritert over, og skapte et fryktregime med sin aggressive og truende omgangsform overfor fangene.
 Vel 2000 politiske fanger regnes å ha passert Krøkebærsletta, på vei til [[Falstad fangeleir|Falstad]], [[Grini fangeleir|Grini]] eller Tyskland. Fanger med kortere soningstid enn ett år ble vanligvis ikke sendt sørover.