291 440
redigeringer
m
Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «Kategori:Misjonsforeninger»
(justerer storleiken på bileta, lenke til Oscar Handeland) |
m (Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «Kategori:Misjonsforeninger») |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Sykkylven bedehus teikning.jpg|Det fyrste bedehuset, som sto ferdig i 1892. Teikning av Martin Furseth.}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|Sykkylven bedehus teikning.jpg|Det fyrste bedehuset, som sto ferdig i 1892. Teikning av Martin Furseth.}} | ||
'''[[Sykkylven indremisjon]]''' er ei misjonsforeining i [[Sykkylven]]. Skipingsdatoen til foreininga er 9. desember [[1888]], og det første styret var samansett slik: [[Peter O. Eidem]], leiar, Sven A. Ullavik, nestleiar, Lars P. Grebstad, skrivar og Nils C. Aure, kasserar. I januar same året kom det i gang ei misjonsforeining i [[Hundeidvik]] og året etter fekk dei også misjonsforeining i [[Velledalen]]. | '''[[Sykkylven indremisjon]]''' er ei misjonsforeining i [[Sykkylven]]. Skipingsdatoen til foreininga er 9. desember [[1888]], og det første styret var samansett slik: [[Peter O. Eidem]], leiar, Sven A. Ullavik, nestleiar, Lars P. Grebstad, skrivar og Nils C. Aure, kasserar. I januar same året kom det i gang ei misjonsforeining i [[Hundeidvik]] og året etter fekk dei også misjonsforeining i [[Velledalen]]. | ||
Utløysande årsak til at det kom i gang tre misjonsforeiningar i Sykkylven på om lag eitt år, var virket til vekkingspredikanten [[Paul Gerhard Sand]] frå [[Biri]]. I 1888 var Sand i Sykkylven og tala, mellom anna i sykkylvskyrkja. «Sand stansa berre nokre dagar, men det var lenge nok til at heile bygda kom i rørsle. Det vart ei folkevekking som Sykkylven aldri har sett maken til anten før eller sidan,» skriv [[Oscar Handeland]] i boka Vårløysing II. | Utløysande årsak til at det kom i gang tre misjonsforeiningar i Sykkylven på om lag eitt år, var virket til vekkingspredikanten [[Paul Gerhard Sand]] frå [[Biri]]. I 1888 var Sand i Sykkylven og tala, mellom anna i sykkylvskyrkja. «Sand stansa berre nokre dagar, men det var lenge nok til at heile bygda kom i rørsle. Det vart ei folkevekking som Sykkylven aldri har sett maken til anten før eller sidan,» skriv [[Oscar Handeland]] i boka ''Vårløysing II''.</onlyinclude> | ||
== Tidlege år == | == Tidlege år == | ||
{{thumb|Sykkylven indremisjon Eidem.jpg|Peter O. Eidem, den fyrste formannen.}} | |||
Dei første åra vart samlingane lagt til private heimar og til skulehuset på Aure. Dei vekte ønskte snart å få eit hus der dei kunne kome saman til møte. I 1892 kunne dei ta i bruk det første bedehuset, Bethania. Huset hadde 200 sitjeplassar. | Dei første åra vart samlingane lagt til private heimar og til skulehuset på Aure. Dei vekte ønskte snart å få eit hus der dei kunne kome saman til møte. I 1892 kunne dei ta i bruk det første bedehuset, Bethania. Huset hadde 200 sitjeplassar. | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
== Song og musikk == | == Song og musikk == | ||
{{thumb|Sykkylven indremisjon ekteparet Lyshol.jpg|Marie og Martin Lyshol. Martin var dirigent for bedehuskoret i nesten 40 år.}} | |||
Songen og musikken har alltid stått sterkt i arbeidet til Sykkylven indremisjon. Det gjekk ikkje lang tid etter innviinga av huset før dei organiserte eit song- og musikklag som tok del i møta. Forutan songarar var musikklaget samansett av utøvarar på fele, sitar og fløyte. I 1911 vart det starta eit kor i bedehuset. Det var Karolus Blindheim og Martin Lyshol som gjorde opptaket til dette. Martin Lyshol hadde gått i musikklære på Moskenes i Lofoten, og lærde også å spele fele. Han hadde elles vore dirigent på Stranda ei tid. Då han kom tilbake til Sykkylven tok han med ein gong fatt på arbeidet med song og musikk i bedehuset. Om lag 20 songarar var aktivt med i den første tida. | Songen og musikken har alltid stått sterkt i arbeidet til Sykkylven indremisjon. Det gjekk ikkje lang tid etter innviinga av huset før dei organiserte eit song- og musikklag som tok del i møta. Forutan songarar var musikklaget samansett av utøvarar på fele, sitar og fløyte. I 1911 vart det starta eit kor i bedehuset. Det var Karolus Blindheim og Martin Lyshol som gjorde opptaket til dette. Martin Lyshol hadde gått i musikklære på Moskenes i Lofoten, og lærde også å spele fele. Han hadde elles vore dirigent på Stranda ei tid. Då han kom tilbake til Sykkylven tok han med ein gong fatt på arbeidet med song og musikk i bedehuset. Om lag 20 songarar var aktivt med i den første tida. | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
== Barne- og ungdomsarbeid == | == Barne- og ungdomsarbeid == | ||
{{thumb|Sykkylven bedehus.jpg|Sykkylven bedehus i 2014.}} | |||
I bedehuset har det også vore drive mykje barne- og ungdomsarbeid. I 1927 var misjonsforeininga med å skipe Den kristne ungdomsforeining. For ikkje å skape konkurranse mellom denne og ei to år eldre ungdomsforeining, vart det vedteke at ungdomsorganisasjonen skulle stå fritt. Seinare vart namnet på ungdomsforeininga endra til Misjonsungdomslaget, som mellom anna bygde ut [[Fjellseter Ungdomssenter]]. | I bedehuset har det også vore drive mykje barne- og ungdomsarbeid. I 1927 var misjonsforeininga med å skipe Den kristne ungdomsforeining. For ikkje å skape konkurranse mellom denne og ei to år eldre ungdomsforeining, vart det vedteke at ungdomsorganisasjonen skulle stå fritt. Seinare vart namnet på ungdomsforeininga endra til Misjonsungdomslaget, som mellom anna bygde ut [[Fjellseter Ungdomssenter]]. | ||
| Linje 32: | Linje 33: | ||
[[Kategori:Sykkylven leksikon]] | [[Kategori:Sykkylven leksikon]] | ||
[[Kategori:Sykkylven kommune]] | [[Kategori:Sykkylven kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Misjonsforeninger]] | ||
[[Kategori:Indremisjon]] | [[Kategori:Indremisjon]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1888]] | [[Kategori:Etableringer i 1888]] | ||
{{F2}} | |||
{{nn}} | |||