291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Sykkylven bedehus teikning.jpg|Det fyrste bedehuset, som sto ferdig i 1892. Teikning av Martin Furseth.}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|Sykkylven bedehus teikning.jpg|Det fyrste bedehuset, som sto ferdig i 1892. Teikning av Martin Furseth.}} | ||
'''[[Sykkylven indremisjon]]''' er ei misjonsforeining i [[Sykkylven]]. Skipingsdatoen til foreininga er 9. desember [[1888]], og det første styret var samansett slik: [[Peter O. Eidem]], leiar, Sven A. Ullavik, nestleiar, Lars P. Grebstad, skrivar og Nils C. Aure, kasserar. I januar same året kom det i gang ei misjonsforeining i [[Hundeidvik]] og året etter fekk dei også misjonsforeining i [[Velledalen]]. | '''[[Sykkylven indremisjon]]''' er ei misjonsforeining i [[Sykkylven]]. Skipingsdatoen til foreininga er 9. desember [[1888]], og det første styret var samansett slik: [[Peter O. Eidem]], leiar, Sven A. Ullavik, nestleiar, Lars P. Grebstad, skrivar og Nils C. Aure, kasserar. I januar same året kom det i gang ei misjonsforeining i [[Hundeidvik]] og året etter fekk dei også misjonsforeining i [[Velledalen]]. | ||
Utløysande årsak til at det kom i gang tre misjonsforeiningar i Sykkylven på om lag eitt år, var virket til vekkingspredikanten [[Paul Gerhard Sand]] frå [[Biri]]. I 1888 var Sand i Sykkylven og tala, mellom anna i sykkylvskyrkja. «Sand stansa berre nokre dagar, men det var lenge nok til at heile bygda kom i rørsle. Det vart ei folkevekking som Sykkylven aldri har sett maken til anten før eller sidan,» skriv [[Oscar Handeland]] i boka ''Vårløysing II''. | Utløysande årsak til at det kom i gang tre misjonsforeiningar i Sykkylven på om lag eitt år, var virket til vekkingspredikanten [[Paul Gerhard Sand]] frå [[Biri]]. I 1888 var Sand i Sykkylven og tala, mellom anna i sykkylvskyrkja. «Sand stansa berre nokre dagar, men det var lenge nok til at heile bygda kom i rørsle. Det vart ei folkevekking som Sykkylven aldri har sett maken til anten før eller sidan,» skriv [[Oscar Handeland]] i boka ''Vårløysing II''.</onlyinclude> | ||
== Tidlege år == | == Tidlege år == | ||
{{thumb|Sykkylven indremisjon Eidem.jpg|Peter O. Eidem, den fyrste formannen.}} | |||
Dei første åra vart samlingane lagt til private heimar og til skulehuset på Aure. Dei vekte ønskte snart å få eit hus der dei kunne kome saman til møte. I 1892 kunne dei ta i bruk det første bedehuset, Bethania. Huset hadde 200 sitjeplassar. | Dei første åra vart samlingane lagt til private heimar og til skulehuset på Aure. Dei vekte ønskte snart å få eit hus der dei kunne kome saman til møte. I 1892 kunne dei ta i bruk det første bedehuset, Bethania. Huset hadde 200 sitjeplassar. | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
== Song og musikk == | == Song og musikk == | ||
{{thumb|Sykkylven indremisjon ekteparet Lyshol.jpg|Marie og Martin Lyshol. Martin var dirigent for bedehuskoret i nesten 40 år.}} | |||
Songen og musikken har alltid stått sterkt i arbeidet til Sykkylven indremisjon. Det gjekk ikkje lang tid etter innviinga av huset før dei organiserte eit song- og musikklag som tok del i møta. Forutan songarar var musikklaget samansett av utøvarar på fele, sitar og fløyte. I 1911 vart det starta eit kor i bedehuset. Det var Karolus Blindheim og Martin Lyshol som gjorde opptaket til dette. Martin Lyshol hadde gått i musikklære på Moskenes i Lofoten, og lærde også å spele fele. Han hadde elles vore dirigent på Stranda ei tid. Då han kom tilbake til Sykkylven tok han med ein gong fatt på arbeidet med song og musikk i bedehuset. Om lag 20 songarar var aktivt med i den første tida. | Songen og musikken har alltid stått sterkt i arbeidet til Sykkylven indremisjon. Det gjekk ikkje lang tid etter innviinga av huset før dei organiserte eit song- og musikklag som tok del i møta. Forutan songarar var musikklaget samansett av utøvarar på fele, sitar og fløyte. I 1911 vart det starta eit kor i bedehuset. Det var Karolus Blindheim og Martin Lyshol som gjorde opptaket til dette. Martin Lyshol hadde gått i musikklære på Moskenes i Lofoten, og lærde også å spele fele. Han hadde elles vore dirigent på Stranda ei tid. Då han kom tilbake til Sykkylven tok han med ein gong fatt på arbeidet med song og musikk i bedehuset. Om lag 20 songarar var aktivt med i den første tida. | ||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
[[Kategori:Indremisjon]] | [[Kategori:Indremisjon]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1888]] | [[Kategori:Etableringer i 1888]] | ||
{{F2}} | |||