Synagogen i Arkitekt Christies gate i Trondheim: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»
Ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»)
 
(5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Det jødiske museet i Trondheim.jpg|Synagogen og det jødiske museet i Arkitekt Christies gate i Trondheim.}}
<onlyinclude>{{thumb|Det jødiske museet i Trondheim.jpg|Synagogen og det jødiske museet i Arkitekt Christies gate i Trondheim.}}
Den noverande '''[[Synagogen i Arkitekt Christies gate i Trondheim|synagogen i Trondheim]]''' ligg i Arkitekt Christies gate 1B i Trondheim. Bygninga vart opphavleg bygd som jarnbanestasjon i [[1864]], men vart seinare kjøpt av [[Frelsesarméen]]. [[Det mosaiske trossamfunn, Trondheim|Det Mosaiske Trossamfund]] kjøpte så bygninga i [[1924]], og etter omfattande ombyggingsarbeid vart den nye synagogen innvigd tysdag kveld den [[13. oktober]] [[1925]].</onlyinclude>
Den noverande '''[[Synagogen i Arkitekt Christies gate i Trondheim|synagogen i Trondheim]]''' ligg i Arkitekt Christies gate 1B i Trondheim. Bygninga vart opphavleg bygd som endestasjon for [[Trondhjem-Størenbanen]] i [[1864]], med arkitekt [[Georg Andreas Bull]], men vart seinare kjøpt av [[Frelsesarméen]]. [[Det mosaiske trossamfunn, Trondheim|Det Mosaiske Trossamfund]] kjøpte så bygninga i [[1924]], og etter omfattande ombyggingsarbeid vart den nye synagogen innvigd tysdag kveld den [[13. oktober]] [[1925]].</onlyinclude>


Under [[andre verdskrigen]] vart synagogen konfiskert av [[nazistane]] ([[1941]]), og dei gjorde mykje skade på interiøret. Etter omfattande reparasjon vart synagogen attinnvigd hausten [[1947]].
Under [[andre verdskrigen]] vart synagogen konfiskert av [[nazistane]] ([[1941]]), og dei gjorde mykje skade på interiøret. Etter omfattande reparasjon vart synagogen attinnvigd hausten [[1947]].


I [[1997]] vart det jødiske museet opna i eit rom i synagogebygninga. [[Restitusjonsfondet]] gjorde det muleg å utbetre bygninga, og frå sommaren [[2000]] vart det gjort omfattande restaurering og ominnreiing av 1. etasje. Synagogen vart attopna i [[2001]] — no bl.a. med bibliotek, multimediasenter og eit kraftig opprusta jødisk museum.
I [[1997]] vart det jødiske museet opna i eit rom i synagogebygninga. [[Restitusjonsfondet]] gjorde det muleg å utbetre bygninga, og frå sommaren [[2000]] vart det gjort omfattande restaurering og ominnreiing av 1. etasje. Synagogen vart attopna i [[2001]] — no bl.a. med bibliotek, multimediasenter og eit kraftig opprusta jødisk museum. Særleg sentrale i dette arbeide vart [[Julius Paltiel]] og [[Vera Kommisar]].


Interiør: mørkegrøne benker, og elles lyse pastellfargar. [[tebá|Bimen]] er plassert litt framom midten i typisk [[asjkenazisk jødedom|asjkenazisk]] [[ortodoks jødedom|ortodoks]] stil, og dei fleste benkeradene snur mot «or’n keides» ([[Hekhál]], toraskåpet). Det er eit galleri som tradisjonelt blir bruka som kvinnegalleri, men praksis i dag varierer noko.
Interiør: mørkegrøne benker, og elles lyse pastellfargar. [[tebá|Bimen]] er plassert litt framom midten i typisk [[asjkenazisk jødedom|asjkenazisk]] [[ortodoks jødedom|ortodoks]] stil, og dei fleste benkeradene snur mot «or’n keides» ([[Hekhál]], toraskåpet). Det er eit galleri som tradisjonelt blir bruka som kvinnegalleri, men praksis i dag varierer noko.
Linje 22: Linje 22:
* Protokoll for DMT Trondheim, 1917&ndash;1933
* Protokoll for DMT Trondheim, 1917&ndash;1933


{{Q1}}
{{f1}}


[[kategori:Synagoger|Arkitekt Christies gate i Trondheim]]
[[kategori:Synagoger|Arkitekt Christies gate i Trondheim]]
[[Kategori:Bygninger]]
 
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Bygninger fra 1860-åra]]
[[Kategori:Bygninger fra 1860-åra]]
[[kategori:Etableringer i 1925]]
[[kategori:Etableringer i 1925]]
{{nn}}