Skribenter
87 027
redigeringer
({{nn}}) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 4: | Linje 4: | ||
Under [[andre verdskrigen]] vart synagogen konfiskert av [[nazistane]] ([[1941]]), og dei gjorde mykje skade på interiøret. Etter omfattande reparasjon vart synagogen attinnvigd hausten [[1947]]. | Under [[andre verdskrigen]] vart synagogen konfiskert av [[nazistane]] ([[1941]]), og dei gjorde mykje skade på interiøret. Etter omfattande reparasjon vart synagogen attinnvigd hausten [[1947]]. | ||
I [[1997]] vart det jødiske museet opna i eit rom i synagogebygninga. [[Restitusjonsfondet]] gjorde det muleg å utbetre bygninga, og frå sommaren [[2000]] vart det gjort omfattande restaurering og ominnreiing av 1. etasje. Synagogen vart attopna i [[2001]] — no bl.a. med bibliotek, multimediasenter og eit kraftig opprusta jødisk museum. | I [[1997]] vart det jødiske museet opna i eit rom i synagogebygninga. [[Restitusjonsfondet]] gjorde det muleg å utbetre bygninga, og frå sommaren [[2000]] vart det gjort omfattande restaurering og ominnreiing av 1. etasje. Synagogen vart attopna i [[2001]] — no bl.a. med bibliotek, multimediasenter og eit kraftig opprusta jødisk museum. Særleg sentrale i dette arbeide vart [[Julius Paltiel]] og [[Vera Kommisar]]. | ||
Interiør: mørkegrøne benker, og elles lyse pastellfargar. [[tebá|Bimen]] er plassert litt framom midten i typisk [[asjkenazisk jødedom|asjkenazisk]] [[ortodoks jødedom|ortodoks]] stil, og dei fleste benkeradene snur mot «or’n keides» ([[Hekhál]], toraskåpet). Det er eit galleri som tradisjonelt blir bruka som kvinnegalleri, men praksis i dag varierer noko. | Interiør: mørkegrøne benker, og elles lyse pastellfargar. [[tebá|Bimen]] er plassert litt framom midten i typisk [[asjkenazisk jødedom|asjkenazisk]] [[ortodoks jødedom|ortodoks]] stil, og dei fleste benkeradene snur mot «or’n keides» ([[Hekhál]], toraskåpet). Det er eit galleri som tradisjonelt blir bruka som kvinnegalleri, men praksis i dag varierer noko. |