Synnøve Finden: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Spekulasjoner) |
m (→Ettermæle: fikser litt) |
||
| (11 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Synnøve Finden var datter av bonde og skomaker [[Lars Johnson Finden]] (1844–1923) og [[Brita Friksdotter Brekke]] (1844–1930). Hun forble ugift, men møtte på midten av 1920-tallet enka [[Pernille Holmen]] som hun skulle tilbringe resten av livet sammen med. Finden | {{thumb|Finnafjorden Vik i Sogn Finden.jpg|Motiv fra Finnafjorden i Vik i Sogn. Her på gården Finnen (Finden), øverst på neset på bildet, vokste Synnøve Finden opp.|Helge Asperheim (2022)}} | ||
Synnøve Finden var datter av bonde og skomaker [[Lars Johnson Finden]] (1844–1923) og [[Brita Friksdotter Brekke]] (1844–1930). Hun forble ugift, men møtte på midten av 1920-tallet enka [[Pernille Holmen]] som hun skulle tilbringe resten av livet sammen med. Finden flytta inn sammen med Pernille og dattera, Evy, i vaktmesterlokalet til menigheten [[De frie venner]] i [[Møllergata (Oslo)|Møllergata]] 38 i Oslo. Pernille Holmens barnebarn, forfatteren [[Tor Edvin Dahl]], har beskrevet livet og forholdet deres i boka ''Min bestemor elsket Synnøve Finden''. | |||
Finden og Holmen bodde fra 1930-årene sammen i [[Arilds vei (Oslo)|Arilds vei]] 1 på [[Kjelsås (strøk)|Kjelsås]]. Her | Finden og Holmen bodde fra 1930-årene sammen i [[Arilds vei (Oslo)|Arilds vei]] 1 på [[Kjelsås (strøk)|Kjelsås]]. Her hadde de god plass, to store stuer og veranda, kjøkken og soverom. Selv om det ikke var nødvendig av plasshensyn, delte de fortsatt seng. Etter at en omreisende predikant kommenterte på at det ikke var passende for to kvinner å dele dobbeltseng, begynte de med separate senger med en kommode imellom. | ||
I 1953 satt Synnøve | I 1953 satt Synnøve Finden opp testamente til fordel for Pernille Holmen. Testamentet definerte også at dersom Pernille døde først, skulle barna være Synnøves arvinger. | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
| Linje 15: | Linje 16: | ||
I 1928 etablerte hun [[Synnøve Finden Ostefabrikk]] sammen med [[Pernille Holmen]] (1889–1961). Holmen sto for den administrative ledelsen av bedriften, mens Finden sto for den meierifaglige delen. Fabrikken ble etablert under enkle forhold i [[Danmarks gate (Oslo)|Danmarks gate]] 41 på Vålerenga i Oslo. Bygningen ble kalt «pultosten» på folkemunne. | I 1928 etablerte hun [[Synnøve Finden Ostefabrikk]] sammen med [[Pernille Holmen]] (1889–1961). Holmen sto for den administrative ledelsen av bedriften, mens Finden sto for den meierifaglige delen. Fabrikken ble etablert under enkle forhold i [[Danmarks gate (Oslo)|Danmarks gate]] 41 på Vålerenga i Oslo. Bygningen ble kalt «pultosten» på folkemunne. | ||
Synnøve Findens Ostefabrikk ble som nevnt arvet av Pernille Holmen da Finden gikk bort i 1957, og den forble i etterkommernes eie inntil den ble oppkjøpt av Dag Swanstrøm i 1987. Produksjonen foregår i dag ( | Synnøve Findens Ostefabrikk ble som nevnt arvet av Pernille Holmen da Finden gikk bort i 1957, og den forble i etterkommernes eie inntil den ble oppkjøpt av Dag Swanstrøm i 1987. I 2008 ble bedriften kjøpt opp av gründerne Jan Bodd og Stig Sunde. Produksjonen foregår i dag (2022) i [[Alvdal]] og [[Namsos]]. | ||
== Spekulasjoner == | == Spekulasjoner == | ||
| Linje 28: | Linje 29: | ||
Men hva slags kjærlighet? Begge var dypt religiøse. Den ene hadde bedt til Jesus fra hun var liten, den andre hadde møtt Jesus på nytt i voksen alder, og ba med desto større iver og inderlighet. Begge var oppriktige i sin gudsdyrkelse. Det var ingenting de holdt på med for å glede foreldre, ektefeller eller andre autoriteter. | Men hva slags kjærlighet? Begge var dypt religiøse. Den ene hadde bedt til Jesus fra hun var liten, den andre hadde møtt Jesus på nytt i voksen alder, og ba med desto større iver og inderlighet. Begge var oppriktige i sin gudsdyrkelse. Det var ingenting de holdt på med for å glede foreldre, ektefeller eller andre autoriteter. | ||
Men de var blitt glade i hverandre. Følelsene var sterke, og drev dem sammen | Men de var blitt glade i hverandre. Følelsene var sterke, og drev dem sammen. Sannsynligvis hadde de ikke behov for å sette ord på den. Gleden over å være sammen var stor nok i seg selv.<ref>Tor Edvin Dahl: ''Min bestemor elsket Synnøve Finden : familien og ostefabrikken. Kagge forlag, 2010. s34.</ref>}} | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{thumb høyre| Danmarks gate 41 Oslo 2012.jpg| I 1928 ble Synnøve Finden Ostefabrikk etablert i Danmarks gate 41 på Vålerenga i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb høyre| Danmarks gate 41 Oslo 2012.jpg| I 1928 ble Synnøve Finden Ostefabrikk etablert i Danmarks gate 41 på Vålerenga i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
I en nekrolog 9. januar 1957 | I en nekrolog over Synnøve Finden i Aftenposten 9. januar 1957 (usignert) ble hun beskrevet slik (utdrag): | ||
{{sitat|Under Synnøve Findens energiske ledelse ble firmaet arbeidet frem til en sikker og ansett posisjon. I vesentlig grad ble vekten lagt på å arbeide for utbredelse av norsk pultost og gammelost, og på dette felt var frøken Finden er foregangskvinne, utrettelig, uredd og full av pågangsmot. ... Frøken Finden var sterkt interessert i misjonsarbeidet og støttet i det stille misjonærenes virksomhet. Hun var en rakrygget og viljesterk person som aldri var redd for å si sin mening, samtidig som hennes lyse humør og hjelpsomhet også gjorde henne til en usedvanlig avholdt dame.}} | |||
Synnøve Finden er gravlagt på [[Grefsen kirkegård]] i Oslo. Hun har tittelen ''meierske'' på gravminnet. Det er verdt å merke seg at gravminnet angir 1883 som fødselsår, det samme gjør folketellingene fra 1900 og 1910. Enkelte andre kilder oppgir imidlertid 1882 som fødselsår, blant annet firmaet Synnøve Findens egne nettsider og Norsk biografisk leksikon. | Synnøve Finden er gravlagt på [[Grefsen kirkegård]] i Oslo. Hun har tittelen ''meierske'' på gravminnet. Det er verdt å merke seg at gravminnet angir 1883 som fødselsår, det samme gjør folketellingene fra 1900 og 1910. Enkelte andre kilder oppgir imidlertid 1882 som fødselsår, blant annet firmaet Synnøve Findens egne nettsider og Norsk biografisk leksikon. | ||
| Linje 40: | Linje 41: | ||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == | ||
{{thumb| Synnøve Finden gravminne.jpg| Synnøve Finden er gravlagt på [[Grefsen kirkegård]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb| Synnøve Finden gravminne.jpg| Synnøve Finden er gravlagt på [[Grefsen kirkegård]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
*Tor Edvin Dahl: ''Min bestemor elsket Synnøve Finden : familien og ostefabrikken.'' Kagge forlag, 2010''.'' {{ | *''Bygdabok for Vik i Sogn''. Utg. Nemndi. 1951. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015113008022}}. | ||
*Tor Edvin Dahl: ''Min bestemor elsket Synnøve Finden : familien og ostefabrikken.'' Kagge forlag, 2010''.'' {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011102106083}}. | |||
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49271/473/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1939], med angivelse av Danmarks gate 41 som bedriftens adresse og Arilds vei 1 som privat bosted. | *[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49271/473/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1939], med angivelse av Danmarks gate 41 som bedriftens adresse og Arilds vei 1 som privat bosted. | ||
* | *''«Dødsfall. Synnøve Finden» (nekrolog). Aftenposten 1957.01.09''. 19570109. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19570109_98_13_1}}. | ||
*''Mer gammelt enn nytt'', nr. 1. 2012. Vålerenga historielag. | *''Mer gammelt enn nytt'', nr. 1. 2012. Vålerenga historielag. | ||
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Synn%C3%B8ve_Finden/utdypning Gudmund Balvoll om Synnøve Finden i Norsk biografisk leksikon]. | *[http://snl.no/.nbl_biografi/Synn%C3%B8ve_Finden/utdypning Gudmund Balvoll om Synnøve Finden i Norsk biografisk leksikon]. | ||
Nåværende revisjon fra 17. jan. 2023 kl. 15:00
Synnøve Finden (født 7. desember 1883 på gården Finden i Vik kommune i Sogn og Fjordane, død 6. januar 1957 i Oslo) var meierske, grunnlegger av meieribedriften som fortsatt bærer hennes navn.
Familie
Synnøve Finden var datter av bonde og skomaker Lars Johnson Finden (1844–1923) og Brita Friksdotter Brekke (1844–1930). Hun forble ugift, men møtte på midten av 1920-tallet enka Pernille Holmen som hun skulle tilbringe resten av livet sammen med. Finden flytta inn sammen med Pernille og dattera, Evy, i vaktmesterlokalet til menigheten De frie venner i Møllergata 38 i Oslo. Pernille Holmens barnebarn, forfatteren Tor Edvin Dahl, har beskrevet livet og forholdet deres i boka Min bestemor elsket Synnøve Finden.
Finden og Holmen bodde fra 1930-årene sammen i Arilds vei 1 på Kjelsås. Her hadde de god plass, to store stuer og veranda, kjøkken og soverom. Selv om det ikke var nødvendig av plasshensyn, delte de fortsatt seng. Etter at en omreisende predikant kommenterte på at det ikke var passende for to kvinner å dele dobbeltseng, begynte de med separate senger med en kommode imellom.
I 1953 satt Synnøve Finden opp testamente til fordel for Pernille Holmen. Testamentet definerte også at dersom Pernille døde først, skulle barna være Synnøves arvinger.
Liv og virke
Synnøve Finden dro fra hjemgården da hun var rundt 18 år gammel, og utdannet seg til meierske og yster i Stavanger. Her bodde hun på adressen Arneagergaten 6. I folketellingen for 1910 er hun, med yrkestittel meierske, oppført som beboer i Torshauggate 16 i Kristiania.
I 1928 etablerte hun Synnøve Finden Ostefabrikk sammen med Pernille Holmen (1889–1961). Holmen sto for den administrative ledelsen av bedriften, mens Finden sto for den meierifaglige delen. Fabrikken ble etablert under enkle forhold i Danmarks gate 41 på Vålerenga i Oslo. Bygningen ble kalt «pultosten» på folkemunne.
Synnøve Findens Ostefabrikk ble som nevnt arvet av Pernille Holmen da Finden gikk bort i 1957, og den forble i etterkommernes eie inntil den ble oppkjøpt av Dag Swanstrøm i 1987. I 2008 ble bedriften kjøpt opp av gründerne Jan Bodd og Stig Sunde. Produksjonen foregår i dag (2022) i Alvdal og Namsos.
Spekulasjoner
Forholdet mellom Synnøve Finden og Pernille Holmen har vært gjenstand for mye spekulasjon.
Det er ikke alltid mulig å plassere fortidas forhold inn i vårt eget begrepsapparat. Både samtidas generelle krav om å følge heteronormen og deres religiøse tilhørighet medførte at de ikke offentlig definerte seg som det ene eller det andre. Ofte omtales forholdet deres som et romantiske vennskap. I bladet Blikk gikk man riktignok lenger i artikkelen med det tydelige navnet «Synnøve Findens lesbiske liv». Tor Edvin Dahls bok har også en tydelig tittel: Min bestemor elsket Synnøve Finden, men i bokas tekst stiller han seg mer åpen:
| En mer åpen og fordomsfri tid vil smile overbærende og si: De prøvde sikkert å skjule det for alle andre, men det var kjærlighet.
Det lyder ikke urimelig. Men hva slags kjærlighet? Begge var dypt religiøse. Den ene hadde bedt til Jesus fra hun var liten, den andre hadde møtt Jesus på nytt i voksen alder, og ba med desto større iver og inderlighet. Begge var oppriktige i sin gudsdyrkelse. Det var ingenting de holdt på med for å glede foreldre, ektefeller eller andre autoriteter. Men de var blitt glade i hverandre. Følelsene var sterke, og drev dem sammen. Sannsynligvis hadde de ikke behov for å sette ord på den. Gleden over å være sammen var stor nok i seg selv.[1] | ||
Ettermæle
I en nekrolog over Synnøve Finden i Aftenposten 9. januar 1957 (usignert) ble hun beskrevet slik (utdrag):
| Under Synnøve Findens energiske ledelse ble firmaet arbeidet frem til en sikker og ansett posisjon. I vesentlig grad ble vekten lagt på å arbeide for utbredelse av norsk pultost og gammelost, og på dette felt var frøken Finden er foregangskvinne, utrettelig, uredd og full av pågangsmot. ... Frøken Finden var sterkt interessert i misjonsarbeidet og støttet i det stille misjonærenes virksomhet. Hun var en rakrygget og viljesterk person som aldri var redd for å si sin mening, samtidig som hennes lyse humør og hjelpsomhet også gjorde henne til en usedvanlig avholdt dame. | ||
Synnøve Finden er gravlagt på Grefsen kirkegård i Oslo. Hun har tittelen meierske på gravminnet. Det er verdt å merke seg at gravminnet angir 1883 som fødselsår, det samme gjør folketellingene fra 1900 og 1910. Enkelte andre kilder oppgir imidlertid 1882 som fødselsår, blant annet firmaet Synnøve Findens egne nettsider og Norsk biografisk leksikon.
Kilder og referanser
- Bygdabok for Vik i Sogn. Utg. Nemndi. 1951. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Tor Edvin Dahl: Min bestemor elsket Synnøve Finden : familien og ostefabrikken. Kagge forlag, 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Adressebok for Oslo 1939, med angivelse av Danmarks gate 41 som bedriftens adresse og Arilds vei 1 som privat bosted.
- «Dødsfall. Synnøve Finden» (nekrolog). Aftenposten 1957.01.09. 19570109. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mer gammelt enn nytt, nr. 1. 2012. Vålerenga historielag.
- Gudmund Balvoll om Synnøve Finden i Norsk biografisk leksikon.
- Synnøve Finden (forretningskvinne) på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Synnøve Finden i Historisk befolkningsregister.
- Folketellingen 1900 for Vik
- Folketellingen 1910 for Kristiania.
- Syklte, Gudrun Øy: «Seksualiteten til ei peparmøy», forskning.no. Publ. 2008-06-09, lest 2018-02-23.
- «Synnøve Findens lesbiske liv» i Blikk. Publ. 2005-02-17, lest 2018-02-23.
Fotnoter
- ↑ Tor Edvin Dahl: Min bestemor elsket Synnøve Finden : familien og ostefabrikken. Kagge forlag, 2010. s34.