Syntese: Forskjell mellom sideversjoner

Enheten som konstituerer syntesen kan både være et objekt – for eksempel et konkret samfunn – eller et problem – for eksempel lokalsamfunnet som historisk fenomen. Vi kan altså skille mellom objektbestemte og problembestemte synteser. Som Ottar Dahl har påpekt, vil objektbestemte synteser innebære at man behandler mange prosesser knyttet til ett samfunn – enten det er et lokalsamfunn, en region eller en nasjon – på en mangesidig måte. Den andre typen vil derimot rette oppmerksomheten mot et tema eller et problem som går på tvers av slike enheter. By- og bygdebøker kan være synteser av den første typen. I avsnittet nedenfor om hovedtyper av synteser, skal vi se nærmere på i hvilken forstand by- og bygdebøker kan sies å være synteser. Det har også vært påpekt at den store datamengden i den lokalhistoriske litteraturen i Norge har et enormt og hittil stort sett uutnyttet potensial for å kunne utvikles til synteser av den andre typen, altså mer problembestemte synteser. I Forskningsrådets evaluering av norsk historiefaglig forskning fra våren 2008 blir by- og bygdebøkenes potensial for «akademisk sekundærraffinering» understreket. Én type «akademisk sekundærraffinering» kan nettopp bestå i å utnytte det empiriske materialet i by- og bygdebøkene til å utvikle historiske synteser på høyere nivåer, både transregionalt og transnasjonalt.