291 440
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Syssel''' betegner et forvaltningsområde som ble ledet av en sysselmann. Kongens fremste representant i distriktet er sysselmannen. Denne formen for administrativ inndelingen ble in...) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Det var antakelig kong Sverre som innførte [[sysselmann|sysselmannsombudet]], som fortrengte både lendmenn og årmenn. Sverre hadde før [[slaget på Kalvskinnet]] i [[1179]] sagt til sine [[birkebeiner]]e at nå måtte de seire i slaget, og den birkebein som drepte en lendmann i slaget skulle få overta lendmannens stilling. På Kalvskinnet falt da også en rekke lendmenn. Kong Sverre og de etterfølgende kongene rekrutterte ellers sysselmennene fra kongens hird. Sysselmennene ble krumtapper i et riksenhetlig lokalstyre. De ivaretok de fleste offentlige forvaltningsoppgaver innenfor retts-, påtale- og politivesen, skatte- og bøteinnkreving samt militærvesen. Fra [[Magnus Lagabøter]]s tid fikk man noenlunde faste sysler, hver med en eller to sysselmenn under seg. | Det var antakelig kong Sverre som innførte [[sysselmann|sysselmannsombudet]], som fortrengte både lendmenn og årmenn. Sverre hadde før [[slaget på Kalvskinnet]] i [[1179]] sagt til sine [[birkebeiner]]e at nå måtte de seire i slaget, og den birkebein som drepte en lendmann i slaget skulle få overta lendmannens stilling. På Kalvskinnet falt da også en rekke lendmenn. Kong Sverre og de etterfølgende kongene rekrutterte ellers sysselmennene fra kongens hird. Sysselmennene ble krumtapper i et riksenhetlig lokalstyre. De ivaretok de fleste offentlige forvaltningsoppgaver innenfor retts-, påtale- og politivesen, skatte- og bøteinnkreving samt militærvesen. Fra [[Magnus Lagabøter]]s tid fikk man noenlunde faste sysler, hver med en eller to sysselmenn under seg. | ||
Til underordnet hjelp hadde sysselmannen (som etter hvert også ble betegnet lensmann eller lensherre) en | Til underordnet hjelp hadde sysselmannen (som etter hvert også ble betegnet lensmann eller lensherre) en [[bondelensmann]] rekruttert fra bøndene, og i de store byene en fehirde som hjelp i finansforvaltningen. Sysselmannen gjorde seg også gjeldende i rettspleien og kunne sitte som dommer ved siden av lagmennene. Ellers var byene egne rettslige/administrative enheter, dels med egne rådmenn, dels med en kongelig embetsmann innen rettsforvaltningen, betegnet gjaldkeren. Fra ca. 1250 var sysselmannen overordnet gjaldkeren. Skillet mellom by og land fikk langvarige konsekvenser i norsk distriktsforvaltning. | ||
I [[senmiddelalderen]] og i [[Kalmarunionen|unionstiden]] med [[Danmark-Norge|Danmark]] frem til [[1660]] ble sysselordningen gradvis avløst av et system med [[len]]. På 1400-tallet var det ca. 50 len ialt, men antallet ble redusert, og omkring [[1530]] hadde man i alt 4 [[len|hovedlen]] og ca. 30 [[len|smålen]] i Norge. Lenene ble styrt av adelige, fortrinnsvis danske lensmenn, utpekt av kongen, dvs. sentralstyret i København. Man hadde ulike lensordninger som tjenestelen, regnskapslen, pantelen osv. Lensmannen fikk etter hvert sysselmenn som sine underordnede, og disse ble etter hvert avløst av fogder, til hjelp i skatte- og bøteinnkreving. Lensmennene fikk sete i de store byene, der kongsgårdene eller der borgene lå (Båhus, Akershus, Bergenhus). Omkring 1660 var antallet hovedlen uforandret, dvs. 4 hovedlen eller slottslen i Båhus, Oslo, Bergen og Trondheim, mens antallet mindre len var redusert til 17. Lenene ble styrt av [[lensmann|lensmenn]] eller lensherrer, men altså ikke med betegnelsen ''lendmenn''. | I [[senmiddelalderen]] og i [[Kalmarunionen|unionstiden]] med [[Danmark-Norge|Danmark]] frem til [[1660]] ble sysselordningen gradvis avløst av et system med [[len]]. På 1400-tallet var det ca. 50 len ialt, men antallet ble redusert, og omkring [[1530]] hadde man i alt 4 [[len|hovedlen]] og ca. 30 [[len|smålen]] i Norge. Lenene ble styrt av adelige, fortrinnsvis danske lensmenn, utpekt av kongen, dvs. sentralstyret i København. Man hadde ulike lensordninger som tjenestelen, regnskapslen, pantelen osv. Lensmannen fikk etter hvert sysselmenn som sine underordnede, og disse ble etter hvert avløst av fogder, til hjelp i skatte- og bøteinnkreving. Lensmennene fikk sete i de store byene, der kongsgårdene eller der borgene lå (Båhus, Akershus, Bergenhus). Omkring 1660 var antallet hovedlen uforandret, dvs. 4 hovedlen eller slottslen i Båhus, Oslo, Bergen og Trondheim, mens antallet mindre len var redusert til 17. Lenene ble styrt av [[lensmann|lensmenn]] eller lensherrer, men altså ikke med betegnelsen ''lendmenn''. | ||