Tårnvillaen (Gjøvik): Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb|Tårnvillaen Gjøvik 2012.jpg|Tårnvillaen, Sigurd Solheims veg 4 på Gjøvik.|Pål Kjelstad|2012}}

Det var [[Alf Mjøen]] som fikk satt opp bygningen. Han kjøpte gården Øvre Kirkeby i 1900, og allerede året etter skilte han ut tomta til Tårnvillaen (gnr. 62/5; seinere ble gnr. 62/20 skilt ut som tilleggstomt). Han fortsatte å dele opp gården Øvre Kirkeby til småbruk og bygde hus på dem før han solgte både villaene og småbrukene. Alf Mjøen hadde eget sagbruk og trevarefabrikk på denne tida.

 

Den første tida leide Mjøen ut Villa Solhaug – først til lensmann [[Carl Meinich]] i Vardal som altså hadde både kontor og bolig der - og siden til [[Martinius Skarkerud]], Norges første skytterkonge. I 1906 ble villaen solgt til eiendomsmegler [[Even Kolberg]]. Året etter kjøpte lærer [[Bernt Nesje]] Tårnvillaen, og i [[Folketellingen 1910|folketellingen for 1910]] er både Nesje-familien og lærer [[Haakon Wergeland]] med familie registrert som beboere.

I 1912 solgte enka [[Inga Nesje]] eiendommen til [[Gunder Kjelsrud]]. [[J. Møller Henrichsen]] kjøpte eiendommen i 1917, men villaen ble solgt videre mange ganger fram til 1969 da [[Odmund Skjølberg]] og familie flyttet inn. Denne familien hadde ansvaret for den særpregede eiendommen fram til 2018, da den ble solgt videre.

Villa Solhaug – i dag kalt «Tårnvillaen» på grunn av sitt spirlignende tårn, framstår som en vakker og særpreget bygning. Bygningen har i dag en blanding av flere stilarter: [[historisme]] med tempelgavler og søyler, [[sveitserstil]]en med framhevede gavler og stor, seinere innbygd veranda og [[jugendstil]]en med asymmetrisk komposisjon, med vakre glassmalerier og buede linjer både utendørs og innendørs. Bygningen er noe ombygget. Fotoet fra sommeren 1910 viser nok den opprinnelige utformingen.

== Arkitekten Hjørdis Grøntoft ==

 

I 1898 og 1901 ble det laget typetegninger av «Villa for en familie» og «Villa for to familier» til Alf Mjøen av [[Hjørdis Grøntoft]]. Det er bevart fire tegninger som viser utkast til tre forskjellige  bygninger. Disse tegningene har et slektskap med utformingen av Tårnvillaen som bruken av tårn, hjørneveranda med tak, formen på utbyggene, samt detaljer i fasaden. Dette gjør det aktuelt å tenke at Tårnvillaen er bygd med utgangspunkt i Grøntofts tegninger. Fotoet fra sommeren 1910 viser en bygning som ligner svært mye på en av de bevarte typetegningene. Noen ombygginger har det vært opp gjennom tiden, men hovedtrekkene ser ut til å være beholdt. Innvendig finnes en rekke vakre detaljer som må være tegnet av arkitekten. På den tiden var det vanlig at husets arkitekt tegnet alt – også vinduer, og dører og interiørdetaljer. Ja, til og med vindushaspene, dørvridere  og møbler kunne være tegnet av husets arkitekt. For Alf Mjøen tegnet hun Sandsgården (plantegning datert 1898) som ble bygget i perioden 1898 - 1904. Sannsynligvis er det hun som har hovedansvaret for utformingen av Tårnvillaen også, ut fra hennes bevarte typetegninger og foto fra ca 1910. 

Gjøvik by har i dag to svært særpregede bygg satt opp av Alf Mjøen rundt år 1900, og høyst sannsynlig er begge tegnet av arkitekt Hjørdis Grøntoft.

*Manuskript av [[Heidi Froknestad]], som bygger på:

**Froknestad, Heidi: «Sandsgården i Gjøvik og arkitekten Hjørdis Grøntoft» i ''[[Årbok for Mjøsmuseet|Årbok for Mjøsmuseet 2012]].