Tårnvillaen (Gjøvik)
Tårnvillaen, offisielt kalt Villa Solhaug, er en av de mest kjente villaene på Gjøvik. Den ligger på Kirkeby, med adressa Sigurd Solheims veg 4.
Det var Alf Mjøen som fikk satt opp bygningen. Han kjøpte gården Øvre Kirkeby i 1900 og allerede året etter skilte han ut tomta til Tårnvillaen (gnr. 62/5). Han fortsatte å dele opp gården Øvre Kirkeby til småbruk og bygde hus på dem før han solgte både villaene og småbrukene. Alf Mjøen hadde eget sagbruk og trevarefabrikk på denne tiden.
Beboere
I et avisintervju i 1905 forteller Alf Mjøen at han på det tidspunktet eier tre villaer inne i byen i tillegg til Kontorbygningen (som nå nå kalles Sandsgården), og han fortsetter: «ligesom jeg utenfor Bygrænsen har Villa Solhaug, hvor Vardals Lensmand har Kontor og Bopæl».
Den første tida leide Mjøen ut Villa Solhaug – først til lensmann Carl Meinich i Vardal som altså hadde både kontor og bolig der - og siden til Martinius Skarkerud, Norges første skytterkonge. I 1906 ble villaen solgt til eiendomsmegler Even Kolberg. I 1907 kjøpte lærer Bernt Nesje Tårnvillaen. Eiendommen ble solgt videre mange ganger fram til 1969 da Odmund Skjølberg og familie flyttet inn. Denne familien hadde ansvaret for den særpregede eiendommen fram til 2018, da datteren Tutt solgte den.
Arkitekturen
Villa Solhaug – i dag kalt «Tårnvillaen» på grunn av sitt spirlignende tårn, framstår som en vakker og særegen bygning. Bygningen er preget av en blanding av flere stilarter: historisme med tempelgavler og søyler, sveitserstilen med framhevede gavler og stor, seinere innbygd veranda og jugendstilen med asymmetrisk komposisjon, med vakre glassmalerier og buede linjer både uten dørs og innendørs. Selvet spiret kan være bygget av J. Møller Henrichsen, i alle fall står det hans initialer og 1917 på vindfløyen på spiret. Henrichsen kjøpte eiendommen i 1917.
Grøntoft?
I 1898 og 1901 ble det laget typetegninger av «Villa for en familie» og «Villa for to familier» til Alf Mjøen av Hjørdis Grøntoft. Det er bevart fire tegninger som viser utkast til tre forskjellige bygninger. Disse tegningene har et slektskap med utformingen av Tårnvillaen (bruken av tårn, verandaer med tak, formen på utbyggene, samt detaljer i fasaden) som gjør det aktuelt å leke med tanken om at Tårnvillaen kanskje er bygd med utgangspunkt i Grøntofts tegninger. Noen ombygginger har det vært oppgjennom tiden, men hovedtrekkene ser ut til å være beholdt. Innvendig finnes en rekke vakre detaljer som må være tegnet av arkitekten. På den tiden var det vanlig at husets arkitekt tegnet alt – også vinduer, og dører og interiørdetaljer. Ja, til og med vindushaspene, dørvridere og møbler kunne være tegnet av husets arkitekt.
Arkitekt Hjørdis Grøntoft g. Raknerud var en av pionerene blant de kvinnelige arkitektene i Norge og Skandinavia. Hun var født i Kristiania i 1878 og hadde blitt kjent med familien Mjøen da Alf Mjøen bodde på hybel hos moren hennes i studietida i Kristiania. Hjørdis og broren oppholdt seg sommeren 1889 hos Augusta Mjøen på Gjøvik gård, så hun hadde et forhold til Gjøvik by også. Hun ønsket å bli arkitekt og var elev ved Den kongelige kunst- og haandverksskole 1895-97 på «Det toaarige Kursus for Bygningshaandværkere». Grøntoft hadde praksis hos de to kjente arkitektene Ove Ekman og Holger Sinding-Larsen i Kristiania, før hun reiste til London for å studere videre. I denne perioden tegnet hun Sandsgården (datert 1898) for Alf Mjøen, samt typetegningene for villaer (1898 og 1901). Sannsynligvis er det hun som har hovedansvaret for utformingen av Tårnvillaen også. Uansett har Gjøvik to svært særpregede bygg satt opp av Alf Mjøen rundt år 1900.
Kilder
- Eike, Christine: «Kirkebykolonien og arbeiderbruk», i Årbok for Gjøvik nr 6, 1988.
- Froknestad, Heidi: Sandsgården i Gjøvik og arkitekten Hjørdis Grøntoft, i Årbok for Mjøsmuseet 2012.
- Intervju med Alf Mjøen 11. mai 1905, antagelig en Hamar-avis. Utklipp i utklippsbok fra Alf Mjøen, Gjøvik gård.
- Norland, Lissie: «Kirkeby gard nr. 62 i Vardal», i Årbok for Gjøvik nr. 6, 1988.
- Tegninger av Hjørdis Grøntoft, Mjøsmuseets arkiver.