Tøihuset i Fredrikstad: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(18 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 17: Linje 17:
| diverse  = I sin tid landets største bygning
| diverse  = I sin tid landets største bygning
|}}
|}}
<onlyinclude>'''[[Tøihuset i Fredrikstad|Tøihuset]]''', Tøihusgaten 41 i [[Gamlebyen i Fredrikstad]], er oppført som lagerbygning for militært materiell. Det ble oppført i årene 1773-1775. Bygningen er på rundt 4000m<sup>2</sup> og var i sin tid landets største bygning. Den er murt i teglsten, har [[valmet tak]] og noen arker. Bygningen ligger rundt en stor indre gårdsplass og en portal leder fra Kirkegaten og inn. Porten er i marmor og prydet med [[Christian VII]]s monogram (CR) og årstallet 1775.</onlyinclude> Tøihuset dekker store deler av to kvartaler og ble oppført på tomtene etter blant annet den gamle [[kommandantgården i Fredrikstad|kommandantgården]], [[Gamlebyen skole i Fredrikstad|byens skole]] og det gamle [[Rådhuset i Fredrikstad|rådhuset]]. Alle disse bygningene ble ødelagt i [[bybrannen i Fredrikstad 1764|bybrannen i 1764]], og Militæretaten sikret seg tomtene da det ansås være nødvendig med et nytt lagerbygg tilknyttet festningen.


Foruten å være militært lager for festningen, tjente Tøihuset også som depot for de flere norske regimenter som i krig skulle forsynes fra Fredrikstad festning. Ved mobilisering skulle disse regimentene hente ut sitt materiell fra Tøihuset. Det kunne være alt fra brød- og høyvogner, til mindre avdelingsutstyr som telt og kokekar. Etter felttoget i 1788, den såkalte [[Tyttebærkrigen]] vet vi at mye materiell ble deponert her, og mye av det ble brukt igjen under [[krigen i 1808]].
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|Toihus port.JPG|Portalen til Tøihuset sett fra Kirkegaten.}}</includeonly>
'''[[Tøihuset i Fredrikstad|Tøihuset]]''', [[Tøihusgaten]] 41 i [[Gamlebyen i Fredrikstad]], er oppført som lagerbygning for militært materiell. Det ble oppført i årene 1773-1775. Tøihuset er på rundt 4000m² og var i sin tid landets største bygning. Det ble opprinnelig oppført i bordkledd bindingsverk, men ble senere forblendet med tegl, har [[valmet tak]] og noen arker. Bygningen ligger rundt en stor indre gårdsplass og en portal leder fra Kirkegaten og inn. Porten er i marmor og prydet med [[Christian VII]]s monogram (CR) og årstallet 1775. Tøihuset dekker store deler av to kvartaler og ble oppført på tomtene etter blant annet den gamle [[kommandantgården i Fredrikstad|kommandantgården]], [[Gamlebyen skole i Fredrikstad|byens skole]] og det gamle [[Rådhuset i Fredrikstad|rådhuset]]. Alle disse bygningene ble ødelagt i [[bybrannen i Fredrikstad 1764|bybrannen i 1764]], og Militæretaten sikret seg tomtene da det ansås være nødvendig med et nytt lagerbygg tilknyttet festningen.</onlyinclude>
 
Foruten å være militært lager for festningen tjente Tøihuset også som depot for flere norske regimenter som i krig skulle forsynes fra Fredrikstad festning. Ved mobilisering skulle disse regimentene hente ut sitt materiell fra Tøihuset. Det kunne være alt fra brød- og høyvogner, til mindre avdelingsutstyr som telt og kokekar. Etter felttoget i 1788, den såkalte [[Tyttebærkrigen]] vet vi at mye materiell ble deponert her, og mye av det ble brukt igjen under [[krigen i 1808]].


== Bygningshistorie ==
== Bygningshistorie ==
Bygningen opprinnelig oppført i panelt bindingsverk. Det hadde et stort [[mansardtak]] med arker, men disse ble fjernet og taket lagt om til valmtak i 1873.<ref>RA, Fredrikstad festnings ingeniørdetasjement, pk. 27. Arbeidsrapporter, kvartalsarbeider 1872-: Extraordinært Project 1873.</ref>  Tøihuset skulle vært oppført i mur allerede fra oppførelsen, men av økonomiske årsaker ble bare sokkelen og portinnfatningene utmurt. Ikke før 1803 tok murforblendingen av Tøihuset til, og stod ferdig i 1809. Tøihuset ble oppført på tomten til den gamle kommandantgården som gikk med i bybrannen i 1764. Bygningen strekker seg over to kvartaler og ble bygget over det som tidligere hadde vært byens opprinnelige torg syd for kirken mellom Kirkegaten og [[Raadhusgaten (Fredrikstad)|Raadhusgaten]].  
Bygningen opprinnelig oppført i panelt bindingsverk. Det hadde et stort [[mansardtak]] med arker, men disse ble fjernet og taket lagt om til valmtak i 1873.<ref>RA, Fredrikstad festnings ingeniørdetasjement, pk. 27. Arbeidsrapporter, kvartalsarbeider 1872-: Extraordinært Project 1873.</ref>  Tøihuset skulle vært av murverk allerede fra oppførelsen, men av økonomiske årsaker ble bare sokkelen og portinnfatningene murt. Ikke før 1803 tok murforblendingen av Tøihuset til og stod ferdig i 1809. Tøihuset ble oppført på tomten til den gamle kommandantgården, som gikk med i bybrannen i 1764. Bygningen strekker seg over to kvartaler og ble bygget over det som tidligere hadde vært byens opprinnelige torg syd for kirken mellom Kirkegaten og [[Raadhusgaten (Fredrikstad)|Raadhusgaten]].  
[[Bilde:kirke og tøihus.jpg|thumb|left|250px|Tøihuset til høyre en gang rundt 1870. Her ser vi tydelig arkene og mansardtaket som ble endret i 1873.([[Arne Stangebyes samlinger|Stangebyesamlingen]], Fredrikstad museum)]]
[[Bilde:kirke og tøihus.jpg|thumb|left|250px|Tøihuset til høyre en gang rundt 1870. Her ser vi tydelig arkene og mansardtaket som ble endret i 1873.([[Arne Stangebyes samlinger|Stangebyesamlingen]], Fredrikstad museum)]]
Planene for et stort militært kompleks syd i byen skjøt fart etter bybrannen, og mange bygninger skulle oppføres. Kun Tøihuset og [[Bakeribygningen i Fredrikstad|bakeriet]] ble oppført. Ny [[Kommandantgården|kommandantgård]] og provianthus syd for hagen ble aldri oppført.  
Planene for et stort militært kompleks syd i byen skjøt fart etter bybrannen, og mange bygninger skulle oppføres. Kun Tøihuset og [[Bakeribygningen i Fredrikstad|bakeriet]] ble oppført. Ny [[Kommandantgården|kommandantgård]] og provianthus syd for hagen ble aldri oppført.  
Linje 34: Linje 36:
*[http://www.verneplaner.no/?f=fredrikstad&k=9.3&id=95187&a=6 ''Verneplan. Fredrikstad festning'', utg. Forsvarsbygg, Nasjonale festningsverk, Oslo 2006]
*[http://www.verneplaner.no/?f=fredrikstad&k=9.3&id=95187&a=6 ''Verneplan. Fredrikstad festning'', utg. Forsvarsbygg, Nasjonale festningsverk, Oslo 2006]
*[[Dehli, Martin]]: ''Fredrikstad bys historie'', bind 1 og 2, Fredrikstad 1960/1964
*[[Dehli, Martin]]: ''Fredrikstad bys historie'', bind 1 og 2, Fredrikstad 1960/1964
*Widerberg, C.S.: «Festningen» i ''Norske minnesmerker. Fredrikstad. Gamlebyen og festningen'', utg. Riksantikvariatet, Oslo 1934
* {{Widerberg 1934}}.


==Referanser==
==Referanser==
Linje 42: Linje 44:
{{Militære bygninger i Gamlebyen i Fredrikstad}}
{{Militære bygninger i Gamlebyen i Fredrikstad}}


[[Kategori:Bygninger fra 1770-åra]]
[[Kategori:Raadhusgaten (Fredrikstad)]]
[[Kategori:Første kvartal i Fredrikstad]]
[[Kategori:Gamlebyen i Fredrikstad]]
[[Kategori:Fredrikstad festning]]
[[Kategori:Fredrikstad festning]]
[[Kategori:Gamlebyen i Fredrikstad]]
[[Kategori:Bygninger]]
[[kategori:Fredrikstad kommune]]
[[kategori:Fredrikstad kommune]]
[[Kategori:Raadhusgaten (Fredrikstad)]]
{{artikkelkoord|59.20168|N|10.95196|Ø}}
{{artikkelkoord|59.20168|N|10.95196|Ø}}
{{F1}}
{{F2}}
{{bm}}