Tøihuset i Fredrikstad: Forskjell mellom sideversjoner

Tøihuset i Fredrikstad (vis kilde)

Sideversjonen fra 3. jan. 2009 kl. 20:04

9 byte fjernet , 3. jan. 2009

ingen redigeringsforklaring

Trond Svandal (Svandal)

Veiledere, Skribenter

1 346

redigeringer

@@ Linje 20: / Linje 20: @@
 <onlyinclude>'''[[Tøihuset i Fredrikstad|Tøihuset]]''', Tøihusgaten 41 i [[Gamlebyen i Fredrikstad]], er oppført som lagerbygning for militært materiell. Det ble oppført i årene 1773-1775. Bygningen er på rundt 4000m<sup>2</sup> og var i sin tid landets største bygning. Den er murt i teglsten, har [[valmet tak]] og noen arker. Bygningen ligger rundt en stor indre gårdsplass og en portal leder fra Kirkegaten og inn. Porten er i marmor og prydet med [[Christian VII]]s monogram (CR) og årstallet 1775.</onlyinclude> Tøihuset dekker store deler av to kvartaler og ble oppført på tomtene etter blant annet den gamle [[kommandantgården i Fredrikstad|kommandantgården]], [[Gamlebyen skole i Fredrikstad|byens skole]] og det gamle [[Rådhuset i Fredrikstad|rådhuset]]. Alle disse bygningene ble ødelagt i [[bybrannen i Fredrikstad 1764|bybrannen i 1764]], og Militæretaten sikret seg tomtene da det ansås være nødvendig med et nytt lagerbygg tilknyttet festningen.
-Foruten å være militært lager for festningen, tjente Tøihuset også som depot for de bergenhusiske og vesterlenske regimenter (Vestlandet og Sørlandet), som i krig skulle forsynes fra Fredrikstad festning. Ved mobilisering skulle disse regimentene hente ut sitt materiell fra Tøihuset. Det kunne være alt fra brød- og høyvogner, til mindre avdelingsutstyr som telt og kokekar. Etter felttoget i 1788, den såkalte [[Tyttebærkrigen]] vet vi at mye materiell ble deponert her, og mye av det ble brukt igjen under [[krigen i 1808]].
+Foruten å være militært lager for festningen, tjente Tøihuset også som depot for de flere norske regimenter som i krig skulle forsynes fra Fredrikstad festning. Ved mobilisering skulle disse regimentene hente ut sitt materiell fra Tøihuset. Det kunne være alt fra brød- og høyvogner, til mindre avdelingsutstyr som telt og kokekar. Etter felttoget i 1788, den såkalte [[Tyttebærkrigen]] vet vi at mye materiell ble deponert her, og mye av det ble brukt igjen under [[krigen i 1808]].
 == Bygningshistorie ==
-Bygningen opprinnelig oppført i panelt bindingsverk. Det hadde et stort [[mansardtak]] med arker, men disse ble fjernet og taket lagt om til valmtak i 1873.<ref>RA, Fredrikstad festnings ingeniørdetasjement, pk. 27. Arbeidsrapporter, kvartalsarbeider 1872-: Extraordinært Project 1873.</ref>  Det skulle ha vært oppført i mur, men av økonomiske årsaker ble bare sokkelen og portinnfatningene utmurt. Ikke før 1803 tok murforblendingen av Tøihuset til, og stod ferdig i 1809. Tøihuset ble oppført på tomten til den gamle kommandantgården og bakeriet som begge gikk med i bybrannen i 1764. I tillegg ble Tøihuset bygget på det som hadde vært byens opprinnelige torg og rådhus, syd for kirken mellom Kirkegaten og Rådhusgaten. Planene for et stort militært kompleks syd i byen skjøt fart etter bybrannen, og mange bygninger skulle oppføres. Kun Tøihuset og [[Bakeribygningen i Fredrikstad|bakeriet]] ble oppført. Ny [[Kommandantgården|kommandantgård]] og provianthus syd for hagen ble aldri oppført.
+Bygningen opprinnelig oppført i panelt bindingsverk. Det hadde et stort [[mansardtak]] med arker, men disse ble fjernet og taket lagt om til valmtak i 1873.<ref>RA, Fredrikstad festnings ingeniørdetasjement, pk. 27. Arbeidsrapporter, kvartalsarbeider 1872-: Extraordinært Project 1873.</ref>  Tøihuset skulle vært oppført i mur allerede fra oppførelsen, men av økonomiske årsaker ble bare sokkelen og portinnfatningene utmurt. Ikke før 1803 tok murforblendingen av Tøihuset til, og stod ferdig i 1809. Tøihuset ble oppført på tomten til den gamle kommandantgården som gikk med i bybrannen i 1764. Bygningen strekker seg over to kvartaler og ble bygget over det som tidligere hadde vært byens opprinnelige torg syd for kirken mellom Kirkegaten og Rådhusgaten.
+Planene for et stort militært kompleks syd i byen skjøt fart etter bybrannen, og mange bygninger skulle oppføres. Kun Tøihuset og [[Bakeribygningen i Fredrikstad|bakeriet]] ble oppført. Ny [[Kommandantgården|kommandantgård]] og provianthus syd for hagen ble aldri oppført.
 [[Bilde:kirke og tøihus.jpg|thumb|left|250px|Tøihuset til høyre en gang rundt 1870. Her ser vi tydelig arkene og mansardtaket som ble endret i 1873.([[Arne Stangebyes samlinger|Stangebyesamlingen]], Fredrikstad museum)]]