Tømmerrenne: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Tømmerrenne Femunden-Feragen.jpg|Tømmerrenne bygget av treverk ved lille Langtjern på [[fløtningskanalen Femunden-Feragen]].|Henrik Jacob Ielstrup/[[Norsk Skogmuseum]]|1905}}
{{thumb|Tømmerrenne Femunden-Feragen.jpg|Tømmerrenne bygget av treverk ved lille Langtjern på [[fløtningskanalen Femunden-Feragen]].|Henrik Jacob Ielstrup/[[Norsk Skogmuseum]]|1905}}
{{thumb|Tømmerrenne Tistedalen.jpg|Tømmerrenna forbi [[Tistedalsfossen]], bygget i 1909, utført i sammenklinkete jernplater med U-formet tverrsnitt, båret av jernbukker. Den var rundt 900 meter lang med et fall på 70 meter, og videreførte fløtningen i [[Haldenkanalen]] fra [[Femsjøen]] til [[Tista]]. Den ble siste gang brukt i fløtningssesongen 1979. Senere revet.|[[Ole-Thorstein Ljøstad]]/[[Norsk Skogmuseum]]|1982}}
{{thumb|Tømmerrenne Tistedalen.jpg|Tømmerrenna forbi [[Tistedalsfossen]], bygget i 1909, utført i sammenklinkete jernplater med U-formet tverrsnitt, båret av jernbukker. Den var rundt 900 meter lang med et fall på 70 meter, og videreførte fløtningen i [[Haldenkanalen]] fra [[Femsjøen]] til [[Tista]]. Den ble siste gang brukt i fløtningssesongen 1979. Senere revet.|[[Ole-Thorstein Ljøstad]]/[[Norsk Skogmuseum]]|1982}}
'''[[Tømmerrenne]]''' (også kalt ''fløterrenne'') er en anlagt innretning i form av en vannførende kanal eller renne som er bygget for å bedre eller muliggjøre tømmerfløting forbi elv- og bekkestrekninger med dårlige fløtningsforhold.  
'''[[Tømmerrenne]]''' (også kalt ''fløterrenne'') er en anlagt innretning i form av en vannførende kanal eller renne som er bygget for å bedre eller muliggjøre tømmerfløting forbi elv- og bekkestrekninger med dårlige fløtningsforhold. Noen få steder skal det være tømmerrenner som også ble brukt som [[isrenne]]r når isen ble skåret i [[isdam]]mene i februar/mars.


Slike forhold var gjerne vanskelige stryk og fosser, men det kunne også være grunne elvepartier eller krokete vannløp. Det var heller ikke uvanlig å la den siste delen av fløtningsstrekningen gå i tømmerrenne rett inn på sagbrukets område.
Slike forhold var gjerne vanskelige stryk og fosser, men det kunne også være grunne elvepartier eller krokete vannløp. Det var heller ikke uvanlig å la den siste delen av fløtningsstrekningen gå i tømmerrenne rett inn på sagbrukets område.
Skribenter
87 027

redigeringer