Tønsberg Bryggeri: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(9 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:


== Virke ==
== Virke ==
{{thumb|Tønsberg bryggeri ansatte 1931.JPG|Bilde av de ansatte.|I privat eie|1931}}
{{thumb|Tønsberg bryggeri tårn 2012.jpg|De tidligere bryggeribygningene fotografert i 2012.|Stig Rune Pedersen}}
I 1856 siftet Laurentius Foyn, Mathias Foyn og Svend Foyn et interessentskap som samme år kjøpte et jordstykke på Teie av Mathias Foyn for 3 000 [[spesiedaler]] og en mindre jordstykke ble lagt til i 1858 og interesdsentskapet sto for byggingen av et nytt og stort ølbryggeri på Teie, og dette sto ferdig i 1858.
I 1856 stiftet [[Laurentius Foyn (1772–1813)|Laurentius Foyn]], [[Mathias Samuelsen Foyn (1825–1875)|Mathias Samuelsen Foyn]] og [[Svend Foyn]] et interessentskap som samme år kjøpte et jordstykke på Teie av Mathias Foyn for 3 000 [[spesiedaler]] og en mindre jordstykke ble lagt til i 1858 og interesdsentskapet sto for byggingen av et nytt og stort ølbryggeri på Teie, og dette sto ferdig i 1858.


Særlig under Gmeiners ledelse fra 1879 at bryggeriet fikk et sterkt oppsving, og fikk snart en framskutt og tydelig plass landets lokale bryggerier, både i forhold til rykte og produksjonsvolum. Det sysselsatte da gjennomsnittlig 50 mannlige og 10 kvinnelige arbeidere på helårsbasis.
Særlig under Gmeiners ledelse fra 1879 at bryggeriet fikk et sterkt oppsving, og fikk snart en framskutt og tydelig plass landets lokale bryggerier, både i forhold til rykte og produksjonsvolum. Det sysselsatte da gjennomsnittlig 50 mannlige og 10 kvinnelige arbeidere på helårsbasis.


Bryggeriet kjøpte i 1903 [[Teie hovedgård]] med tilgrensende skog, hovedsaklig var dette for å sikre full rådighet over nedslagsfeltet til bryggeriets vannverk, og bryggeriet skar også is til lagringen på [[Teiedammene]]. Gjennom kjøpet av Teie gård, som den gang var et stort gårdbruk med 50 kuer på fjøset, solgte også bryggeriet melk. Da den såkalt Grorudledningen kom var ikke lenger bryggeriet avhengig av Teiedammene som vannforsyning.
Bryggeriet kjøpte i 1903 [[Teie hovedgård]] med tilgrensende skog, hovedsaklig var dette for å sikre full rådighet over nedslagsfeltet til bryggeriets vannverk, og bryggeriet [[Isskjæring|skar også is]] på [[Teiedammene]]. Bryggeriet trengte is for å kunne holde gjæringsprosessen for undergjæret øl kjølig nok. 
 
Gjennom kjøpet av Teie gård, som den gang var et stort gårdbruk med 50 kuer på fjøset, solgte også bryggeriet melk. Da den såkalte Grorudledningen kom var ikke lenger bryggeriet avhengig av Teiedammene som vannforsyning, men fortsatte å skjære is der fram til etter [[Andre verdenskrig|krigen]].


== Produkter ==
== Produkter ==
Linje 49: Linje 51:


== Kilder ==
== Kilder ==
{{thumb|Tønsberg bryggeri ansatte 1931.JPG|Bilde av de ansatte.|I privat eie|1931}}
* [https://www.notteroyhistorielag.no/teiedammene-kildene-som-ble-friluftsidyller/ Teiedammene], [[Nøtterøy historielag]]
* [https://www.notteroyhistorielag.no/teiedammene-kildene-som-ble-friluftsidyller/ Teiedammene], [[Nøtterøy historielag]]
* [https://www.notteroyhistorielag.no/da-olet-tok-slutt/ Da ølet tok slutt], [[Nøtterøy historielag]]
* [https://www.notteroyhistorielag.no/da-olet-tok-slutt/ Da ølet tok slutt], [[Nøtterøy historielag]]
Linje 58: Linje 61:
[[Kategori:Mineralvannfabrikker]]
[[Kategori:Mineralvannfabrikker]]
[[Kategori:Næringsmiddelindustri]]
[[Kategori:Næringsmiddelindustri]]
[[Kategori:Næringsliv]]
 
[[Kategori:Tønsberg kommune]]
[[Kategori:Tønsberg kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1856]]
[[Kategori:Etableringer i 1856]]
[[Kategori:Opphør i 1976]]
[[Kategori:Opphør i 1976]]
{{bm}}
{{bm}}
Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002

redigeringer