Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
({{bm}}) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Jentene på Reperbanen.jpg|Fra spinneriet i Tønsberg Reperbane. Arbeid ved reperbanene kunne også være kvinnearbeidsplasser.|[[Vestfoldarkivet]]|1920}} | {{thumb|Jentene på Reperbanen.jpg|Fra spinneriet i Tønsberg Reperbane. Arbeid ved reperbanene kunne også være kvinnearbeidsplasser.|[[Vestfoldarkivet]]|1920}} | ||
{{thumb|Tønsberg Reperbane.jpg|Tønsberg Reperbane sett mot vest. [[Kanalbrua (Tønsberg)|Kanalbrua]] i forkant, [[Teie hovedgård]] i treklyngen bak og [[Kaldnes Mekaniske Verksted]] ut mot høyre bildekant.|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Vestfoldmuseene]]|1959}} | {{thumb|Tønsberg Reperbane.jpg|Tønsberg Reperbane sett mot vest. [[Kanalbrua (Tønsberg)|Kanalbrua]] i forkant, [[Teie hovedgård]] i treklyngen bak og [[Kaldnes Mekaniske Verksted]] ut mot høyre bildekant.|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Vestfoldmuseene]]|1959}} | ||
'''[[Tønsberg Reperbane]]''' var en [[reperbane]] på [[Kaldnes (Tønsbebrg)|Kaldnes]] i [[Tønsberg]]. Den ble grunnlagt under navnet «Teie Reberbane» i 1795/1796 av skipper og skipsreder [[Mathias Samuelsen Føyn]] ( | '''[[Tønsberg Reperbane]]''' var en [[reperbane]] på [[Kaldnes (Tønsbebrg)|Kaldnes]] i [[Tønsberg]]. Den ble grunnlagt under navnet «Teie Reberbane» i 1795/1796 av skipper og skipsreder [[Mathias Samuelsen Føyn (1756–1820)|Mathias Samuelsen Føyn]] (1756–1820).<ref>''Av repslagerens saga : Tønsberg reperbane gjennem 150 år 1796-1946'', side 33 (utgitt 1948) {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010102606020|side=33}}</ref> Bakgrunnen for reperbanen var skipsbyggingens store behov for tauverk. | ||
Etter at reperbanen hadde vært i Føyn-familien i tre generasjoner, kjøpte Carl Fredrik Zeuthen Isachsen (1833-1901) reperbanen i 1877 og den var etter datidens forhold en betydelig bedrift. I 1886 startet Tønsberg Reperbane, som den første i Norge, opp med produksjon av ståltau. Den brant og ble bygget opp igjen i 1892, og dette var også en betydelig modernisering og ekspensjon av virksomheten. I 1898 ble bedriften et aksjeselskap.<ref>''Tønsberg og omegns industri i text og billeder'', Kristiania 1900, s. 65-69{{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013091038006|side=65}}</ref> | Etter at reperbanen hadde vært i Føyn-familien i tre generasjoner, kjøpte Carl Fredrik Zeuthen Isachsen (1833-1901) reperbanen i 1877 og den var etter datidens forhold en betydelig bedrift. I 1886 startet Tønsberg Reperbane, som den første i Norge, opp med produksjon av ståltau. Den brant og ble bygget opp igjen i 1892, og dette var også en betydelig modernisering og ekspensjon av virksomheten. I 1898 ble bedriften et aksjeselskap.<ref>''Tønsberg og omegns industri i text og billeder'', Kristiania 1900, s. 65-69{{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013091038006|side=65}}</ref> | ||