Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Tøyengata 47 i 1915 Wilse A-20031 Ua 0013 034.jpg|Tøyen arbeiderboliger i [[Tøyengata]] 47.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo byarkiv]]|1915}} | {{thumb|Tøyengata 47 i 1915 Wilse A-20031 Ua 0013 034.jpg|Tøyen arbeiderboliger i [[Tøyengata]] 47.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo byarkiv]]|1915}} | ||
'''[[Tøyen arbeiderboliger]]''' i [[Tøyengata]] 47 på [[Tøyen (strøk)|Tøyen]] i [[Oslo]] | '''[[Tøyen arbeiderboliger]]''' i [[Tøyengata]] 47 på [[Tøyen (strøk)|Tøyen]] i [[Oslo]] ble bygget i 1913 somr tre kommunalt finansierte arbeiderleiegårder og byens første kommunale boliger. Komplekset besto av besto av 206 leiligheter med 520 rom, herav 98 ettromsleiligheter da det var nybygget. To og to leiligheter delte vannklosett. | ||
Utformingen av boligkomplekset, som ligger i triangelet mellom Tøyengata, [[Hagegata (Oslo)|Hagegata]] og [[Monrads gate (Oslo)|Monrads gate]], er banebrytende idet da bygningene ligger som lameller og åpner slik opp for lys, stedet for og trange bakgårder er det plass rundt bygningene, etter modell av [[Det Rivertzke kompleks]] på [[Sagene (strøk)|Sagene]] som samme arkitekt nettopp hadde fullført. | Anlegget var tegnet av arkitekt [[Kristen Rivertz]] i [[nybarokk]] med tosidig [[mansardtak]] og høye gavler. Utformingen av boligkomplekset, som ligger i triangelet mellom Tøyengata, [[Hagegata (Oslo)|Hagegata]] og [[Monrads gate (Oslo)|Monrads gate]], er banebrytende idet da bygningene ligger som lameller og åpner slik opp for lys, stedet for og trange bakgårder er det plass rundt bygningene, etter modell av [[Det Rivertzke kompleks]] på [[Sagene (strøk)|Sagene]] som samme arkitekt nettopp hadde fullført. | ||
Rivertz var klar på at en hagebybebyggelse ville bli for dyre for arbeiderklassen og kalte disse som usosiale luftslott. Han tok også avstand fra den eldre murgårdsbebyggelsen og de mørke leiegårdskvartalene, slik som [[Gråbeingårdene]] lenger ned på Tøyen. Leiegårdene hadde en helt ny utforming, der økt levestandard og med det økt livskvalitet var et sentralt mål. Leilighetene var små, men de var anlagt slik at alle ville ha sol enten morgen eller kveld, og hadde dusj og wc. | Rivertz var klar på at en hagebybebyggelse ville bli for dyre for arbeiderklassen og kalte disse som usosiale luftslott. Han tok også avstand fra den eldre murgårdsbebyggelsen og de mørke leiegårdskvartalene, slik som [[Gråbeingårdene]] lenger ned på Tøyen. Leiegårdene hadde en helt ny utforming, der økt levestandard og med det økt livskvalitet var et sentralt mål. Leilighetene var små, men de var anlagt slik at alle ville ha sol enten morgen eller kveld, og hadde dusj og wc. | ||